Kreft er en konstant frihetsberøvelse. Man kan aldri helt finne ro. Så midt i turneen i Rygge får jeg melding om at han er innlagt igjen. Så nå sitter jeg ved senga og ser på at han sover. Sykehus rommet innbyr ikke til noe som helst. I taket er det ekle flekker. Et falmet bilde henger på veggen. Det er mindre enn et bilde som hang der tidligere. Merker etter det forrige bildet er som en ramme rundt dette bildet. Det trekker fra vinduet.
Jeg sitter og kribler dette på mobilen, mens han ligger og sover tungt.
Et kort glimt av også en virkelighet.?