Skurekallen eller kornånden var en gammel mann tilknyttet en viss frykt. Det gjaldt nemlig ikke å være den siste som fikk skåret sitt korn. Da måtte man nemlig huse skurekallen gjennom vinteren. Og det som kunne være enda verre, var at man måtte ofre seg selv og fortsette et liv som kornånd, for på den måten sikre den eksistens.
I følge Jens Haukdal I Skreddartimen Folkeminne frå Gauldalsbygdene var spesielt jentene redde for å ikke få skåret alt korn i tide, det kunne være en fare for at de måtte ligge med skurekallen.