A treasury of Slovenian Folklore, Monika Kropej, Zmago Smitek, Roberto Dapit
En gang var det stor lykke i verden. Jorda ga alt og ingen trengte å streve etter noe. Et kornaks var dekket av korn i sin hele lengde, fra rot til topp. Men menneskene tok dette for gitt; de hadde ingen respekt for mark og grøde og de sløste. Gud ble sint og la en forbannelse på jorden, slik at det ikke lenger grodde som menneskene kunne høst av.
Kornet vokste opp som strå uten korn. Mennesker sultet og huden hang rundt dem. Menneskene gikk til Gud og ba om nåde. Men han lyttet ikke. Dyrene prøvde seg, men heller ikke deres bønn ville han lytte til.
Tilslutt var det hunden som bestemte seg for å be Gud om hjelp. Dette var en meget varm dag og hunden ankom pustene og pesende med tunga hengende ut av munnen. Han falt til bakken foran Gud og ba om at jorden måtte få tilbake sin fruktbarhet. Han hadde alltid vært en trofast tjener, likevel måtte han sulte. Gud syntes synd på hunden. Jorden ble fruktbar igjen. Men kornet er ikke lenger dekket over hele strået. Du finner korn på toppen og det er på lengde med en hunds tunge.

Comments

comments