Kilde:
Ramanujan, A. K. A Flowering Tree and Other Oral Tales from India. Berkeley London: University of California Press, c1997. http://ark.cdlib.org/ark:/13030/ft067n99wt/

En konge hadde en eneste datter. Da hun ble seksten år, ønsket han at hun skulle gifte seg. Han kalte på sin datter en dag og sa: «Datter, jeg har bestemt meg for finne en mann til deg.» Hun hadde tenkt på dette. Hun sa. «Jeg ønsker å bestemme hvem jeg skal gifte meg med. Jeg vil at du skal bygge et syv etasjes hus.» «Jeg skal bygge det, men hva er det til hjelp for. Om du sitter i et syv etasjes hus, hvordan skal det skaffe brudgom?»

«Jeg vil gifte meg med den mannen som kan få meg til å si noe tre ganger. Bygg huset og heng et smykke ved den første porten. La det var en sort konge kobra ved den andre porten, en bjørn ved den tredje og en tiger ved den fjerde.»

Den forvirrede kongen ga ordre om at det skulle bygges slik som hun ba om. Han sendte ut sendebud som annonserte datterens ønsker: den som kunne få henne til å snakke tre ganger, skulle bli hennes mann.
Mengder av friere kom, men de hadde ikke regnet med kobraen, bjørnen og tigeren. De kom seg ikke nær palasset.

En dag var det to gode venner som kom forbi palasset. Prinsessen så dem fra slottet og likte utseendet deres. Så hun sendte en beskjed til dem hvor det sto skrevet:

Ingen har klart det, men en av dere kan. Jeg er lei av å vente, hvorfor prøver ikke en av dere?

De to vennene leste det, så på hverandre og lo. Da de lo, kunne de høre at de tjenerinnene som hadde brakt dem beskjeden også lo. De to vennene sluttet å le og spurte dem: «Hvorfor ler dere?»
«Ikke noe!» «Kom igjen, dere må fortelle oss. Vi er fremmede her og vi skal ikke fortelle det til noen. Det lover vi.»

Tjenerinnene likte dem. De sa. «Kongen må ikke få vite det. Om han gjør det, vil han hugge av våre hoder.»
«Vi skal ikke fortelle det til noen. Vi vet ikke en gang hvem han er. Fortell det til oss.”
Jentene lo og sa: “Vi var med på å bygge huset. Vi kjenner til alt. Ved den første inngangen henger det et smykke, det vil fortrolle dere. Ikke bli stående å glo på det. Gå til den neste porten og gikk et egg til slangen. Den vil like det og slippe dere forbi. Ved den tredje porten skal dere gi bjørnen honning. Ved den fjerde porten gi tigeren et kjøttstykke. Alt dette får dere tak i i nærheten.»

De to vennene hastet av gårde for å kjøpe egg, honning og et kjøttstykke. Da de kom til porten, ble en av dem så oppslukt av smykket at han ble stående å beundre det, mens vennen gikk videre. Han ga slangen egget, bjørnen honning og kjøttet til tigeren og snart sto han framfor prinsessen. Men hvordan få henne til å snakke? Han tenkte seg om og begynte en fortelling:

En konge hadde en datter som skulle giftes bort. Han valgte en ung mann og sa: «Jeg ønsker at min datter blir gift med deg!» Men en eldre bror av prinsessen hadde lovet henne bort til en av sine venner. Uten å fortelle dette til hverandre, arrangerte de begge et bryllup til henne. Begge hadde sagt at det skulle holdes på mandag. Mandag kom, de to brudgommene og deres familier, alle kledd opp, ankom fra to ulike retninger. Bruden skammet seg så over dette at hun hoppet i brønnen. En av brudgommene hoppet etter henne. Den andre brudgommen reiste vekk og ut på en lang pilgrimsferd. Hvem av disse to var hennes rette mann. Han som hoppet etter henne eller han som reiste?

Prinsesse hadde ikke sagt et ord så langt, men nå kunne hun ikke dy seg og sa: «Selvfølgelig må det ha vært han som hoppet etter henne. Ikke han som reiste sin vei!»

«Det ser ut som det er rett,» sa mannen og begynte på en ny fortelling.

Tre venner la ut på en reise til en by i det fjerne. De gikk til havna for å være med en båt, men de kom for sent. Båten hadde akkurat reist. De bestemte seg for å overnatte der til neste dag. Stedet var fylt med røvere og disse mennene hadde med seg mye penger. Derfor ble de enige om at de skulle sitte vakt etter tur. Den første var en snekker. Han fant et stykke tre og skar ut et kvinnelig figur for å få tiden til å gå. Tiden gikk og neste mann skulle sitte vakt. Han var en maler, så han malte trefiguren. Den tredje til å sitte vakt var en gullsmed. Han tredde smykker på figuren. Så skjedde det at trefiguren fikk liv, hvilken skulle hun bli kone til? Snekkeren, maleren eller gullsmeden. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg.

Den unge mannen trengte ikke å vente lenge. Prinsessen sa: «Ikke vær dum. Hvem andre kan det være enn gullsmeden?» «Det ser ut til å være rett,» sa han og begynte på sin tredje fortelling.

I en spesiell by levde det en braman med sin datter som gikk på landsbyens skole. Læreren på skolen slo henne hver dag, enda hun ikke gjorde noe galt og var flink på skolen. En dag spurte hun ham: «Hvorfor slår du meg når jeg gjør alt rett?» Læreren sa: «Lov meg en ting og jeg skal ikke slå deg mer. Når du gifter deg, lov meg at du kommer til meg før du legger deg til sengs med din mann.» Jenta som var lei av å bli slått, gikk med på det. Kanskje fordi hun var ung eller fordi hun ikke forsto betydningen av løftet. Uansett, fra da av fikk hun gå i fred. Jenta vokste opp og giftet seg. På bryllupsnatten sa hun til sin mann: «Jeg lovet å oppsøke min lærer på min bryllupsnatt.» Mannen svarte: «Så må du dra. Et løfte er et løfte!» “Jeg er snart tilbake,” sa hun og hun tok med seg litt gull som en gave til den gamle læreren.

Da hun gikk i mørket, kom det fire røvere mot henne. «Gi oss alle dine smykker og det gullstykket, ellers dreper vi deg!» Hun var ikke redd. Hun svarte: «Brødre, jeg må holde et løfte. Etter at jeg har oppfylt løftet, vil jeg komme tilbake. Da skal dere få alle smykkene jeg bærer. Dere kan stole på meg.» De stolte på henne og lot henne gå.

Ikke lenge etter var det en tiger som stoppet henne. «Jeg er veldig sulten», knurret tigeren. «Jeg kommer til å ete deg.» Hun sa til tigeren: «Kan du vente litt. Jeg er på vei til å se min gamle lærer. Jeg lovet han det. Bare la meg gå og jeg kommer tilbake til deg. Du kan få spise meg da, det lover jeg deg.» Tigeren trodde henne og lot henne gå. Hun gikk langt og lenge og kom omsider fram til lærerens hjem. Hun banket på og da døren ble åpnet, ble læreren overrasket over å se henne. Hun så trøtt ut, men vakker og kledd i brudekjoler og smykker. Han spurte henne: «Hva er i veien? Hvorfor kommer du hit midt på natten?» Hun svarte: “Jeg ga deg mitt løfte om at jeg skulle komme til deg på min bryllupsnatt. Så her er jeg!» Den gamle læreren sa: «Så dum du er. Jeg må ha ertet deg når du var en liten jente. Det er overraskende at du tok det alvorlig, etter alle disse årene. Du er et sjeldent menneske.» Han ba henne inn, ga henne frukt og søtsaker og velsignet henne. Hun spiste litt, men ønsket å skynde seg tilbake. «Jeg må reise hjemover, det er noen som venter på meg.» «Midt på natten? Du kan hvile deg her og reise i morgen!», sa læreren. «Nei, jeg må reise!», sa hun. Han tilbød seg å sende en tjener med henne, men hun takket nei, til tross for at læreren og hans kone og deres barn som hadde våknet var bekymret for henne.

Hun tok farvel, ba dem ikke bekymre seg over henne, og hastet hjem igjen. Hun gikk til hun møtte tigeren: «Du kan ete meg nå!», sa hun. Tigeren svarte mykt: «Du er min søster. Du er min mor. Du bringer lykke. Se, jeg fikk denne bøffelen som jeg kan leve av i flere dager. Gå videre, jeg velsigner deg.”

Videre på veien møtte hun de fire røverne, hun ville gi dem sine juveler. Men lykken var med dem, en stor vogn fullastet med skatter var kommet trillende like etter at hun hadde reist videre. Nå satt de og delte det seg imellom. De sa: «Søster, din lykke har bragt oss rikdom. Vi vil gi deg en gave og følge deg hjem.» «Nei, jeg ønsker ikke noe av det.» sa hun og skyndte seg hjem til mannen.

Fortelleren sa: «Jeg kan ikke avgjøre hvem som gjorde den største dåd. Var det mannen som lot henne dra til en annen mann på selveste bryllupsnatten? Læreren som ikke utnyttet henne? Røverne som stolte på henne? Eller tigeren som avsto fra å ete henne? Jeg vet ikke.» Prinsessen lot han ikke snakke ferdig og sa: «Selvfølgelig var det mannen som lot henne gå.!»

Nå forsto prinsessen at hun hadde snakket tre ganger og hun var ikke ulykkelig. Hun presenterte den unge mannen for sin far.

Kongen hadde ventet lenge på dette øyeblikket og gjorde i stand til bryllup. Og bryllup ble det.

Comments

comments