Kong Rere satt på en haug i skumringen. Hans armer støttet seg mot knærne. Han prøvde å sende en siste bønn, halvhjertet, hvor mange bønner og ofringer hadde han ikke gjennomført. Gudene hadde nok glemt han. Han ville forbli barnløs.
Men denne kvelden hørte Odin hans bønn. Mens kongen satt der, falt et eple ned i hans fang. Han stirret opp og der sto en kvinne i full utrustning, en valkyrie. Hennes navn var Ljod. Hun nikket til kongen og så var hun borte.
Kongen forsto hva dette betød. Han reiste seg opp og med eplet i hånden løp han hjem til sine kone. Han ga henne eplet og sa: “Spis dette!”
Dronningen ble gravid, for en lykke. Men en konge har sine plikter, en dag måtte kongen ut på tokt. Han tok farvel med sin kone.
Mens krigere rodde båten hardt i sjøen, fikk kong Rere se en fremmedkar blant mennene. Han hadde en kappe over hodet. Kongen gikk ned til han og stilte seg framfor den fremmede. Den fremmede så opp, skjegget var grått, en lapp over det ene øyet. Kongen forsto hva det betød, hans dager var talte. Kongen trengtes i Valhall.
Hjemme ventet dronningen, men hennes mann kom aldri hjem. Fylt med sorg, maktet hun ikke å føde. Hun gikk med barnet i seks år, da forsto hun at om ikke barnet kom ut nå, ville det ikke overleve. Hun ba trellene om å binde henne fast og skjære barnet ut. Dette gjorde trellene. En stor gutt ble løftet ut av hennes mage og satt på gulvet. Han løp opp til ansiktet av sin mor og kysset henne før hun døde. Det var Volsung som var født.