Dette er en alltid aktuelle gresk myte, for meg handler det om å ønske så mye for egen del av man selv utsletter sin egen eksistens.
En dag på vei til India, kom den greske guden Dionysos og hans tilhengere gjennom Frygia, hvor Midas var konge. Han var det rikeste mennesket på jorden. Da han var barn, var det maur som bar korn inn i hans munn mens han sov. Dette var et tegn på at han ville bli den rikeste.
Midas hadde en vakker hage, hvor rosene vokste vil og omga hagen med dufter. Her fant Midas Seilenos, fosterfar til Dionysos. Midas blandet vin og vann i en brønn og lot Seilenos drikke så mye han orket.
En dag på vei til India, kom den greske guden Dionysos og hans tilhengere gjennom Frygia, hvor Midas var konge. Han var det rikeste mennesket på jorden. Da han var barn, var det maur som bar korn inn i hans munn mens han sov. Dette var et tegn på at han ville bli den rikeste.
Midas hadde en vakker hage, hvor rosene vokste vil og omga hagen med dufter. Her fant Midas Seilenos, fosterfar til Dionysos. Midas blandet vin og vann i en brønn og lot Seilenos drikke så mye han orket.
Deretter holdt han et festmåltid for ham og fikk høre om alle Dionysos mysteriene. Kong Midas førte Seilenos tilbake til Dionysos, æret ham og håpet på belønning. Guden bestemte at Midas skulle få et ønske oppfylt. Midas ønsket å øke sin rikdom og ba om at alt han rørte ved måtte bli til gull. Det var et tåpelig ønske.
Alt Midas tok i ble forvandlet, Maten han førte til munnen, vinen han ville drikke – alt ble til gull. Sultende tryglet han Dionysos om å ta gaven tilbake. Dionysos syntes synd på ham og ba ham vaske seg i elveln Paktilos. Midas gjorde som Dionysos sa, og forvandlingselven ble skyllet av ham. Hvert sandkorn i elven ble til gull og siden da har elven vært gullførende.