Jeg hadde, som nevnt i et tidligere innlegg, bursdag i går. Ikke det at det skal være hovedfokus for dette innlegget, men jeg kan ikke unngå å forundres eller forskrekkes av sosiale mediers oppmerksomhet rundt dette. En ting er alle hyggelige hilsner på FB, men det faktum at for eksempel google merker seg dette og kjører et bursdagsbanner for deg når du er inne for å google. I tillegg fikk jeg bursdagshilsen fra banken DNB. Nok om det.

I går åpnet konferansen ”Estetikk for barn med spesielle behov”. Åpningen foregikk i kunsthallen, en arena Institutt for estetiske fag, HiOA, ønsker å bruke for å fremme kunstnerisk forskning. Jeg skulle ha et innlegg på åpningen sammen med flere.

Det åpnet med velkomsttaler og deretter var det en performance med fokus på musikk og tekstiler og materialer. Jeg hadde mitt innslag etter dette og deretter kunne de besøkende prøve ut ”Polly Wood”, instrumenter laget for barn med spesielle behov. Instrumenter laget slik at man kan bruke hele kroppen for å skape, med avansert datateknologi som gjør at du også kan filme deg selv mens du leker.

Alt måtte foregå på engelsk, så jeg brukte mye av dagen på å øve. Jeg hadde på forhånd planlagt hva jeg skulle fortelle, men da jeg tok tiden, ble dette for langt, så jeg endret mens jeg holdt på å øve. Publikum måtte tross alt stå ganske lenge og det visste seg å være et riktig valg.

Jeg åpnet med min barndom på Hvaler og ønsket om å kunne fly. Deretter tok jeg en liten fortelling om to fugler og en skillpadde, for så å gå tilbake til min tid på Hvaler og hvordan onkel Johan utkonkurrerte djevelen. Det dramaturgiske prinsippet som lå til grunn var behovet for å ha noe som var lett, samtidig som det skulle angå temaet. Det var absolutt et riktig valg, da performancen før var veldig abstrakt. Det er aldri lett å overta den estetiske ballen etter noen andre og jeg mener selv at jeg burde ha ligget før performancen, de hadde en tung og dyster og volummessig høy musikk og tematisk passet de bedre sammen med utprøvingen av ”Polly Wood” som kom etterpå. Men slik ble det altså ikke.

I dag fortsetter konferansen.

Comments

comments