I går var det konferanse i kunstnerisk utviklingsarbeid på Westerdal høgskole. Dette er et tema som opptar mange for tiden. Det er stadig flere konferanser, hele to i Oslo denne uken, men jeg kunne kun delta på den som var i går.

Det var første gang Venke og jeg gjennomførte vår performance paper på norsk og det var siste gang vi gjennomføre denne paperen. Det er den femte konferansen vi deltar på, samt en fagdag ved OsloMet. Nå er det på tide å pakke den bort og begynne på noe nytt. Vi har fått mange fine tilbakemeldinger på vårt bidrag og det skal bli vanskelig å toppe den, men det skal vi klare.

Mens denne paperen bygger på en forestilling jeg har skapt, skal vi denne gang bygge taperen opp som et eget forskningsobjekt. Det blir spennende. Vi har bestemt oss for å ta utgangspunkt i en karakter fra Venkes liv, et menneske som har betydd mye for henne, et menneske som ikke lenger lever, men som var et meget spesielt menneske.
Vi kommer til å prøve ut ulike metoder for å tilnærme oss materialet og jeg ser fram til å begynne å forme dette materialet, hvor vi tar i bruk både teori og det personlige som rommer og møter oss.

Konferansen var interessant, men da vi skulle opptre to ganger, fikk vi ikke med oss så mye annet. Jeg så to andre innlegg, og fulgte paneldebatten tilslutt.
Det var flere interessante momenter jeg bet meg merke i og det var mange fagfelt representert på konferansen.
I dag begynner dagen med min faste fortellerskole, før jeg reiser hjem og øver på mine to neste prosjekter.