Knut var en ung fiskermann og han hadde fått arbeid på en «utrorsbåt», det vil si en båt som seilte langt og var lenge vekk. Dette var vinter og de skulle ut på torskefiske. Torsk som skulle spises til jul. Mannskapet var samlet i nærheten av båten, slik at de tidlig neste morgen kunne reise ut på havet.
Den natten blåste det opp. Knut var urolig. Han bestemte seg for å se om båten fortsatt lå der den skulle. Han gikk ut i den mørke forblåste natten. Da han kom ned ved båten hørte han lyder. Lydene ble ikke laget av vinden. Knut lyste med sin lykt og så at båten var fylt med mannskap. Han syntes det var underlig. Men i det samme stupte hele mannskapet i havet mens de brølte. Knut ble redd. Han skjønte at dette var en advarsel. Knut hadde sett draugen.
Neste morgen prøvde han å overtale de andre til å vente en dag eller to med å reise ut på havet. Det ville de ikke. Knut ble ikke med. Han sto igjen og så hvordan båten forsvant i det fjerne. Båten kom aldri tilbake.