En gang fantes det en gammel mann som hadde tre sønner. Han ble gammel og syk og visste at han snart skulle gå bort. Han kalte de tre sønnene til seg. ”Det er ikke mulig å dele gården og alt jeg eier, mellom dere tre. Den som er dyktigst og klokest vil arve huset og gården. Hver av dere vil få en mynt. Den som kan kjøpe noe som kan fylle dette rommet, er min arving.”
Den eldste sønnen tok sin mynt, dro straks til markedet og fylte sin kjerre med strå. Den andre sønnen brukte litt lenger tid, så dro han også til markedet, hvor han kjøpte sekker med fjær. Den yngste sønnen tenkte og gikk så stille til en liten butikk. Der kjøpte han to små ting og la dem i sin lomme.
Den kvelden kalte faren på sine sønner for at de skulle vise hva de hadde kjøpt. Den eldste spredte ut stråene på gulvet, men det fylte bare en del av rommet. Den andre sønnen kastet ut fjærene, men fylte bare to hjørner av rommet. Den yngste sønnen tok sin to små ting ut av lomma og med det fylte han rommet.
Faren sa: ”Du er den klokeste og fylt rommet der ingen andre kunne. Du er den rette arvingen.”
Men hva hadde den yngste fylt rommet med?
Han hadde tent en lys som lyste opp hele rommet.