Det var en gang en vakker kvinne. Hun hadde bestemt at hun ikke ville gifte seg med noen som hadde arr på kroppen. Hver gang en frier kom til hennes far for å fri, sendte hun avgårde en flue som skulle sjekke om mannen hadde noen arr. Og fluene ville alltid fortelle henne: ”Ha, ha, denne har arr på sin kropp.” Da ville den vakre kvinnen sende mannen vekk.
Slikt fortsatte det til en slange fikk høre om den vakre kvinnen og bestemte seg for å fri til henne. Første skapte han seg om til en vakker mann som ikke hadde et eneste arr. Så tok han et tre og skapte det om til en hest. Deretter dro han avgårde til jenta.
Slangemannen red på sin hest og hvert tre han red forbi ble til en hest med rytter og dette fortsatte til de var en stor prosesjon. Da han var fremme, henvendte han seg til faren og sa: ”Jeg er her for å gifte meg med din datter og jeg har ingen arr på kroppen. Jenta fikk en flue til å undersøke frieren og den kunne fortelle at det stemte, han hadde ingen arr på kroppen. Hun gikk til sin far og sa at dette var han hun ville gifte seg med. Faren gikk med på giftermål og alle ritualene ble gjennomført og de var ektepar. Brudgommen spurte faren om det var greit at hans datter ble med til hans hjem og det gikk faren med på.
Samme dag steg de opp på sine hester og begynte reisen tilbake. Men jo lengre de reiste, jo mindre ble følget. Omsider var hele følget borte. Kvinnen spurte sin mann: ”Hva har skjedd med de som fulgte oss?” Han svarte: ”Når de kommer til sine hjem, forlater de oss.” ”Men hvorfor er vi alene her i bushen?” ”Fordi det er ingen her som ikke har arr. Du sa du ikke ville gifte deg med noen som har arr. Jeg er den eneste som ikke har det.”, forklarte mannen. Så red de til de kom til det stedet mannen hadde sitt hjem.
Da de ankom ble hestene de red på til trær. Kvinnen spurte sin mann: ”Hva skjedde med hestene? Hvor ble det av dem?” Men mannen svarte henne ikke. Han ledet henne mot et stort baobab tre som var hans hjem. Han sa: ”Åpne opp” og treet åpnet seg. De gikk inn i treet. Der satt de seg ned. Kvinnen ble redd og spurte: ”Hva slags sted er dette?” Han svarte: ”Dette er mitt hjem. Du, som er min kone, skal også bo her.” Så ble mannen til en slange. Kvinnen skrek ut: ”Hva er dette? Hva skjer?” ”Jeg er din mann”, sa slangen, ”du skal være her i treet mens jeg drar på jakt så vi får noe å spise.” Så dro mannen.
Han var vekk i lang tid. Da han kom tilbake, hadde han med seg et lik. Han sa til sin kone: ”Kok dette”. Men hun nektet og sa: ”Jeg vil ikke koke det. Det er en død mann.” Slangen ble sint og forlot treet igjen. Kona bestemte seg for å rømme. Hun kommanderte: ”Åpne deg opp.” og treet åpnet seg. Hun løp og løp gjennom bushen helt til hun fikk se en gruppe med mennesker som bar med seg handelsvarer de selge på et marked. Hun ropte om hjelp: ”Min mann er ikke en mann, men en slange.” Men folket hørte ikke på hennes rop om hjelp. De fortsatte å gå med sine varer og sa: ”Du er en løgner.”
Hun satte seg ned ved veien og gråt og gråt. Hennes mann kom og sa: ”Du ønsket deg en mann uten arr, nå har du det. Hold på det.”
Neste morgen fødte kvinnen et barn. Slangen dro igjen på jakt. Jenta rømte på ny. Hun løp til veien og fikk øye på en gruppe med mennesker som reiste forbi. Hun ropte om hjelp: ”Min mann er ikke en mann, men en slange.” De fremmede som gikk forbi henne sa: ”Hva er galt med deg? Hvorfor gråter du?” Hun svarte: ”Jeg giftet meg med en mann som ble til en slange. Han dro på jakt og kom hjem med et lik som jeg skulle koke.” Da sa: ”Kumba, du må forlate din mann. Ta med deg barnet ditt i natt og reis over elven.” Hun takket dem for rådet og dro tilbake til treet.
Midt på natten festet hun barnet på ryggen og forlot treet. Hun løp til kanten av elven. Der fant hun en båt som krysset elven med. Deretter dro hun tilbake til det stedet hun kom fra. Da slangen kom hjem og ikke fant henne, dro han etter får finne henne. Han traff på en kylling som kunne fortelle hva som hadde skjedd. Så reiste han til hennes hjem, men der var hennes folk og de angrep og drepte han.