Kilde: Burton tilleggsbind 1001 natt – bind 4

En mor levde enslig med sin sønn. De hadde en liten flokk med geiter, som de solgte og kjøpte en kalv for. I et helt år foret de kalven og en da dro sønnen til marked for å selge kalven.

En gruppe med røvere så kalven og ønsket å kjøpe den, for så å slakte og spise den. En av dem gikk til den unge mannen og sa: ”Fin killing det der, hvor mye skal du ha for den?” ”Kjære deg”, sa den ungen mannen, ”dette er en kalv og ikke en killing.” Men en annen av røverne kom da fram og sa: ”Er du blind? Det er en killing.” Men den unge mannen sto på sitt og ropte at det var en kalv. De to gikk bort og en ny kom fram og sa: ”Hvor mye skal du ha for den killingen?” Og slik fortsatte det, til den unge mannen sa: ”Greit jeg selger den for prisen av en killing, men på den betingelsen at jeg får halen.”

Da de slaktet kalven, fikk han halen og deretter dro han hjem. Moren spurte: ”Solgte du kalven?” Ja, det hadde han. Men betalingen var bare halvveis betalt, sa han. Han tok halen og flådde den og til halen festet han spikre og glassbiter. Deretter lånte han en kjole av moren som han tok på seg. Han dekket til ansiktet med et slør, tok på seg noe parfyme og festet kalvehalen under kjolen.

Deretter gikk han avgårde til røverne som en ung jomfru. Da han kom fram var kalven kokt og de skulle til å spise. Han gikk inn og hilste på dem. Røverne reiste seg opp av glede da de så den unge kvinnen og ønsket henne velkommen og de sa: ”Denne natten er lykken med oss”. Den unge mannen satte seg ned og åt med dem og alle røverne la an på han, og så ivrige var de at bartene deres vugget av glede.

Da mørket falt på, sa de: ”Denne natten tilhører vår leder, men de andre nettene skal vi dele henne mellom oss.” Og alle forlot stedet og den unge mannen og høvdingen ble alene igjen. Brått falt hans blikk i taket hvor det hang et tau. ”Oh”, sa han med en kvinnestemme og høvdingen sa: ”Ja, hva er det, min glede for mitt øye?” Og på spørsmål om tauet i taket, sa lederen: ”Der henger vi de vi ikke liker og gir dem en real omgang med juling.” Den unge mannen sa: ”Heng meg der slik at jeg kan se hvordan det gjøres.” ”Himmelen forby det, kjære kvinne. Jeg vil selv henge meg der og du kan se på meg.” Han reiste seg, heiste ned tauet, og den unge mannen hjalp han med å feste han. Så sa røveren: ”Trekk tauet og fest det slik at jeg henger i lufta.” Det ble gjort. ”Nå kan du løsne tauet slik at jeg kommer ned.” ”Kjære herre”, sa den unge mannen, ”La meg først se på deg.” Så fjernet han alle klærne slik at røveren hang der naken, og den unge mannen fant fram kalvehalen. ”Kjære deg, er dette halen til en killing eller en kalv?” ”Hva slags kvinne er du?” ”Jeg er den som solgte dere kalven.” Så brettet den unge mannen opp ermene, og slo på røveren til han mistet bevisstheten. Den unge mannen søkte gjennom rommet og fant en kiste med gull og sølv. Denne tok han med seg hjem til sin mor og sa: ”Her er betaling for kalven.”

Neste morgen, våget ikke de andre røverne seg inn før langt ut på dagen. De trodde at lederen hadde en heftig natt og fortsatt lå og sov. Men ettersom det drøyde utover dagen, bestemte de seg for å vekke den eldre. Da de kom inn i rommet, fikk de se han henge blodig etter tauet. De ropte: ”Hva har skjedd?”, mens de firte han ned. Han fortalte at den unge kvinnen ikke var en kvinne, men den unge mannen som solgte dem kalven. Og mens lederen ble vasket, bestemte de seg for å finne denne unge mannen som ikke bare hadde slått deres leder, men også stjålet deres verdier. De skulle ta han og la han betale med livet. Deretter tok de med seg lederen til en Hammam ( et bad)

Den unge mannen var ikke dum. Han dro til slakteren og kjøpte okseblod som han dekket seg selv med. Han tok også biter av bomull og dekket det her og der på kroppen så det så ut som han var full av sår og skorper. Deretter dro han til den samme hammam. Han gikk inn og fant lederen alene. Der dro den unge mannen fram ”pisken” og sa: ”Er dette halen til en killing eller en kalv?” og så slo han løs på lederen og deretter forlot han badet gjennom en annen dør enn den han var kommet inn.

De andre røverne fant sin leder forslått i badet og ville vite hva som hadde skjedd: ”Den syke mannen som kom inn, var ingen andre enn han som solgte oss kalven og han har drept meg.”

Røverne bar han ut og han sa til dem: ”Bær meg ut av byen og sett opp et telt. Legg meg der, sitt rundt meg og forlat meg ikke igjen.” De satte han på et esel og bar han ut av byen og gjorde det han ba om. Den unge mannen hadde fulgt etter og ikke langt unna traff han på en gjeter. Han spurte gjeteren: ”Om jeg betaler deg en dukat, kan du da løpe bort til teltet og rope ’Jeg er eieren til en kalv.’, og deretter må du løpe det beste du kan. For får de i teltet tak i deg vil de ganske sikkert slakte deg.” Gjeteren smilte og sa at de var ingen som kunne løpe så raskt som han.

Gjeteren gikk bort til teltet og ropte: ”Jeg er han som eier kalven.” og deretter løp han. Røverne hoppet opp, grep sine våpen og løp ut av teltet og løp etter gjeteren. Da de var et godt stykke unna, gikk den unge mannen inn i teltet. Han dro fram pisken og sa: ”Er dette halen til en killing eller en kalv?” Og deretter slo han lederen til han nesten ikke lenger kunne puste.

Han tok eiendelen han fant i teltet og gikk hjem og ga det til sin mor. De som løp etter gjeteren ga seg etter en stund, for de kunne ikke nå han igjen. Da de kom tilbake til teltet fant de lederen bevisstløs, de hev litt vann på han. De var rasende over det som hadde skjedd. Den eldre lederen sa: ”bær meg hjem. Kunngjør at jeg er død. Så bærer dere meg til gravlunden og gravlegger meg i natt. Når kalveieren får høre at jeg er død, vil han sikkert la meg være i fred. De gjorde som lederen sa. Den unge mannen deltok i gravleggingen, men i sin hånd bar han en skarp og lang nål. Denne kjørte han inn i kisten og opp i kroppen på lederen som lot han var død, der han ble båret. Og han satte seg opp og skrek høyt, og folk ropte ut og priset herren da de forsto at den døde hadde gjenoppstått.

Og med dette mente den unge mannen at han hadde fått god nok betaling for kalven.

Comments

comments