Kapittel 4 Fortelling om fortelling av Bonde Værskjegg ATU325

Det er et ATU325 folkeeventyr med relativt kjent plott. Det finnes minst tre varianter av fortellingen i Norge og den jeg tok utgangspunkt i er hentet fra Asbjørnsen og Moe.

Jack Zipes understreker populariteten til denne typen fortelling i den vestlige verden:

They formed a memeplex in Western cultural memory, expressing and touching upon core human dispositions and drives for self-consciousness, knowledge, and power in struggles related to the adaptation and survival of the human species (Zipes, 2015, s. 17).

Fortellingen har spredt seg både muntlig og skriftlig, noe som indikerer at fortellingen har en betydning i en kultur. Romanene om Harry Potter tar i seg plottet som folkeeventyret bærer, Johann Wolfgang von Goethe og Walt Disney har sine versjoner av fortellingen. Ingen forskere har funnet ut av hvor fortellingen «egentlig» stammer fra (Zipes, 2015).

Det å forske med kunsten karakteriseres av at det ofte er kunstneren eller kunstpedagogens egen erfaring og praksis som er utgangspunkt for forskningsarbeidet. Det foreligger en nærhet og et innenfrablikk til det som skal undersøkes, og det å forske med kunsten er en form for forskning som er orientert mot mening, fortolkning, forståelse og endring. (Østern, 2017, s. 7) 

Da jeg skulle gå i gang med fortellingen, hadde jeg bestemt meg for å gjøre lærlingen om til en ung kvinne. I Bonde Værskjegg er den ungen gutten nærmest anonym, det er faren som er aktiv. Kjønn spiller ingen rolle for plottet, utover at kjønn en gang hadde en kulturell betydning. I samtiden oppleves jenter som like aktive som gutter. Etter hvert som jeg arbeidet, bestemte jeg meg for å kutte faren også, så det ble en fortelling om mor og datter mot arketypen Bonde Værskjegg. Jeg skriver arketyp da karakteren kan representere alle slags typer normerende autoritet.  

Det er en metode jeg bruker fast, det er å fortelle mens jeg vandrer tur med hunden. Det har jeg også brukt her. Da får jeg inn rytmen i fortellingen. Jeg har ikke mye tid på å kunne innarbeide en fortelling, så ofte handler det om å forstå en struktur som jeg begynner å fortelle over. Denne gangen tok jeg meg tid til å tegne del for del, dette er en godt brukt metode blant mange fortellere, men jeg bruker den sjelden bortsett fra denne gangen. Det ga noen nye elementer. Bonde Værskjegg som ikke er beskrevet i den opprinnelige teksten, kom tydeligere fram. Han framsto som en del av et uvær han reiser rundt med. Stedet han bor, ble en flytende øy i ingenting. På øya samler det seg søppel som vindene har brakt med seg fra de stedene de har vært og lignende.

Fortelling uten plott #1 Bonde Værskjegg

Vinden blomster

svart hvitt

i hans skjegg

system skraper

mot mitt kinn

Han sier noe

   ordene er gradestokken

   for min angst

Jeg sier ingenting

Jeg sa ingenting

Nå har stillheten blitt

en stein

Jeg kan knuse horisonten med den

da vil regnbuen briste

Jeg vil vise åpningen som et eksempel på hvordan fortellingen er blitt endret etter en kort prosess. Den tekstlige versjonen åpner på denne måten:

Det var engang en mann og en kone som hadde en eneste sønn, og han hette Hans. Kjerringa syntes han burde ut og tjene, og sa til mannen at han skulle reise med ham. «Du skal skaffe meg ham så god at han blir mester over alle mestere,» sa hun, og så la hun mat og en tobakksrull i en sekk til dem.

Ja, de var hos mange mestere, men alle sa de kunne gjøre gutten så god som de var selv, men bedre kunne de ikke gjøre ham.

Da mannen kom hjem til kjerringa med det svaret, sa hun: «Ja, jeg er like gla hva du gjør av ham, men det sier jeg, at du skal skaffe meg ham til mester over alle mestere.»

Så la hun mat og en tobakksrull i sekken igjen, og mannen og sønnen, de måtte av gårde.

Min åpning er som følgende:

Det var en gang en kone som hadde en datter og de var hva fattige. Datteren sa da til sin mor: «Jeg skal lære meg noe og jeg skal lære det så godt at ingen er bedre enn meg.»  Dette betød at datteren ville bli en mester over alle mestere.

Moren hun tok en sekk. Og i den sekken la hun tobakk.

På den tiden var det dyrt, og denne tobakken hadde denne moren arvet fra sin tipp oldefar. Hun la tobakken i sekken, tok sekken på ryggen, tok datteren i hånden. Så gikk de ut i verden for at datteren skulle lære seg noe.