


Tvisyn. For et vakkert ord. Det kan være at ordet har en norrøn opprinnelse – da i betydning av usikkerhet. I dag betyr tvisyn å evne å se noe fra flere sider. Eller at det er noe som har en nyansert betydning eller man har en nyansert oppfatning. Tvisyn er noe jeg prøver å tvinge refleksjonen inn i og det handler om mitt forhold til norrøn mytologi, som dannet grunnlaget for en del av refleksjonen.
Hele skapelsen i norrøn mytologi er et tvisyn, fylt med kontraster og merkelige ting som skjer.
I begynnelsen var ikke du
Du var ikke å se
Du gikk ikke barbeint i sand
Du svømte ikke i salt sjø
Det at jeg setter inn et du i skapelsen følger den kontrastfulle skapelsespoesien i norrøn mytologi. En skapelse handler om oss alle og hvilken stilling vi tar til den og hverandre og verden vi omgir oss med.



Jeg kan heve øyenbrynene over min egen refleksjon. Jeg hopper fra et tema til et annet, avhengig av hva som dukker opp når jeg går. Det er tvisynet som spiller inn.
Når jeg arbeider med norrøn diktning, er det viktig at jeg er innforstått med gapet i nedskrivingen av tekstene. Dette ble gjennomført minst ca. 200 år etter at narrativene i form av prosa og poesi var en levende tradisjon. Hva den som har nedskrevet materialet har endret i en helt klar transformasjonsprosess kan ikke jeg eller andre vite. Det som er sikkert, er at de ble skrevet inn i en annen sammenheng enn den levende tradisjonen og påvirket av denne sammenhengen. Snorre Sturlason brukte for eksempel motiver fra kristendommen i utformingen av mytene.
Jeg er også påvirket av den sammenhengen jeg står i, og slik skal det være. Jeg har for eksempel arbeidet med karakteren Hel, det er ikke mye informasjon det finnes om henne. Mange har en formening om hvem hun kan være, men det finnes ikke mange narrativer knyttet til den karakteren. Jeg må bygge det opp, basert på andre og egne erfaringer gjennom først å gi henne en narrativ funksjon utover at hun hersker i Helsheim.

Gro Steinsland skriver at «Det er ikke mytenes bokstav, men mytenes dypere budskap som er poenget» (Steinsland, 1997, s. 15). Jeg tror at det for meg, som en fortellerkunstner, handler om å forstå myter ut fra den samtiden jeg befinner meg. Videre mener Steinsland at myten «har en annen uttrykksform, den arbeider også med andre budskap enn dem som uttrykkes i det logisk – analytiske språket» (Steinsland, 1997, s. 17).
Jeg kan i refleksjonen høre hvordan jeg språklig lar meg påvirke at det norrøne materialet jeg befinner meg i, hvordan ordvalg endrer seg.
Steinsland skriver: «Det er karakteristisk for mytene at de kan fungere på mange meningsplan» (Steinsland, 1997, s. 20).
I mitt arbeid har Hel blitt en viktig kalibrator. I mine refleksjoner fikk jeg tanker om hva om Hel selv var foreldre. Hun kan ikke få barn, men hun kan være en fostermor. Dette var noen jeg spant videre på og som fikk resultat i forestillingen: Omsorg.




BIBLIOGRAFI
Steinsland, G. (1997). Eros og død i norrøne myter. Universitetsforlaget.