Dette er en dilemmafortelling som jeg bruker ofte i ungdomskolen. Opprinnelig har jeg den fra ”The king and the corpse” men jeg har nok formet den veldig med årene, fortellingen har en hinduistisk bakgrunn.

Det var engang en konge som hadde alt. Han var vakker, han var god og han hadde en dronning som var hans like. Tiltros for dette hadde kongen en venn som var hans rake motsetning. Der kongen var vakker, var vennen stygg, der kongen var god, var vennen ond.

En dag gikk kongen, dronningen og vennen en tur i skogen. De gikk forbi et tempel og fordi kongen var en konge, måtte han inn i tempelet og be til den guden eller gudinnen som eide dette tempelet.

Kongen gikk inn i tempelet av stein, helt til det innerste rommet. Men motet hans sank når han så en avbildning, en statue av den som eide tempelet. Gudinnen Kali. Gudinnen Kali som man frykter. Gudinnen Kali som når man tilber, må man ofte noe stort. Hun har tre øyne og fire armer. Hun bærer et sverd og et avkappet hode i en annen hånd. Hun har et smykke av menneskehoder og et belte av menneskehender. Kongen hadde ikke noe valg, han var voktet av guder. Han ba og da han var ferdig, tenkte han på hva han skulle ofre. Straks han hadde tenkt denne tanken, var det som om statuen fikk liv. Kali bøyde seg fram og ga han sverdet. Han forsto hva det betød. Han tok sverdet, kjente på sin vakre hals. Så hevet han sverdet og hugg til. Hodet falt av og trillet bort i et hjørne.

Utenfor sto vennen og dronningen og ventet. De syntes det tok litt tid. Vennen gikk inn for å se hvor det ble av kongen. Han fant kongens døde kropp og han forsto hva dette betød. Han tenkte: Om kongen som var så god, måtte ofre seg selv, hva må jeg da ofre? Straks han hadde tenkt tanken, bøyde Kali seg fram. Og det gikk likeens med vennen som med kongen.

Dronningen kunne ikke lenger stå alene i mørket og vente. Hun gikk inn og fant de to døde. Hun gråt og bar seg og visste at hun ikke kunne leve uten sin mann. Hun gikk bort til statuen og tok etter sverdet. Men Kali sa: ”Hva er det du driver med? Nå har jeg fri! Men du skal få en gave av meg. Sett hodene på kroppene og alt er som før.” Dronningen fant fram hodene i mørket, satte de på kroppene. Straks ble det liv i de to døde. De gikk alle ut og en lang natt var endelig over. Solstråler strømmet mot dem. Da fikk dronningen se det. Hun hadde satt feil hode på feil kropp.

Kongens vakre kropp, bar vennens stygge hode og kongens vakre hode var plassert på vennens stygge kropp. Begge hevdet de at de var hennes mann. Dette er som sagt en dilemma fortelling. Du må bestemme hvem som er den rette mannen.

Comments

comments