Jeg har den (dårlige) vanen ved å ikke kunne legge bort arbeid, uansett hvor mye jeg ønsker å ta fri, arbeider det inne i meg med prosjekter som enten skal rapporteres eller ha en oppstart, eller fortellinger som skal øves på. Videre har jeg ofte internasjonale oppdrag og disse har ikke sommerferie samtidig som oss i Norge. Eller de er fortellere som meg, de tar ikke ferie. Online aktiviteter har hjulpet til med å øke de internasjonale mulighetene.
For 1,5 halv uke siden, fortalte jeg for en britisk internasjonal organisasjon, denne uken skal jeg fortelle for en amerikansk organisasjon, om ikke lenge har jeg kurs for en canadisk organisasjon. Videre arbeider jeg jo i Federation for European storytellers, og vi skal ha en ny søknad ferdig til Creative Europe. Ja, jeg er dyktig på å fylle opp dagene. Jeg bruker fortsatt en bok som kalender, i den kan jeg skrive opp lister over dagens gjøremål. Elsker lister. For når jeg krysser vekk, et gjøremål er gjort, får jeg en mestringsfølelse og det gir en fornemmelse av at jeg er i framdrift.
Likevel har jeg em følelse av ferie, for jeg kan arbeide i et annet tempo enn det jeg vanligvis gjør. Dessuten, ved å dra hit hvor jeg nå er, slipper jeg å tenke på alle disse daglige gjøremålene man må gjennomføre når man er hjemme og dette frigjør en del tid som gjør at jeg kan dvele lenger ved oppgavene.
Ferie for meg er ikke fri fra å være forteller, ferie er å ha endret innstilling til arbeidet, en fase av rekreasjon som gir dybde i arbeidet.