Da de skulle sette opp muren til Medalskirken fikk de se en eldgammel grå mann som kom og satte seg på kirkemuren og klynka og bar seg.
En av tømmermennene gikk bort til han og spurte hva slags mann han var. Og han sa: Å, jeg er fredløs. Jeg har gjort en synd som jeg ikke kan få tilgivelse for. Og jeg kan ikke dø. Jeg må vandre slik.
Hva galt har du gjort?, sprute tømmermannen.
Jeg var dørvokter hos Ponsius Pilatus. Og da Jesus ble ført framfor meg, slo jeg han. Og det finnes det ingen tilgivelse for. Jeg er fredløs og får ikke dø. Og her sitter jeg og gråter over syndene mine. Jeg er ikke engang verd til å komme innenfor muren. Jeg kan bare vandre og vandre.
Tømmermannen spurte om han ville ha mat.
Jeg kan spise og jeg kan la være, svarte skomakeren. Så spurte han om han ville være med han, han skulle avsted og så seg mat.
Nei, jeg vil sitte her en stund og gråte over synden min, svarte han.
Da de kom tilbake etter å ha spist, så det at han hadde reist sin vei.