Moltke Moe – Folke-Eventyr frå Flatdal

Dette eventyret innleder med et viktig tema, et tema som faktisk er en aktualitet i mange fortellinger. På et viss forteller det oss at incest er noe vi reagerer negativt til langt inn i folkesjela. Denne fortellingen virker veldig ufullstendig, men det er en gave for en forteller. Gjennom sin evne til å skape, må fortelleren lage noe helhetlig ut av fortellingen.

Det var engang en konge som ville gifte seg med sin egen datter. Men hun ville slettes ikke. Det kom en gammel kone som sa at hun skulle be kongen skaffe henne en kjole som skinte som månen, som skinte som sola og som var laget av kråkeskinn og etter åtte dager skulle hun gå til hagen. Jenta sa det til kongen. Da kan du tru det ble pris på kråkeskinn. Så fikk hun det hun ville ha. På åttende dagen gikk hun inn i hagen og der sto det en hest. Det var kjerringa det.

Hun satte seg på hesten og de reiste til et annet kongerike. Det var et hus tett med kongsgården, og der satte hun hesten og la de tre kjolene. ”- Stell meg godt”, sa hesten ”og deretter går du til kongsgården”. Hun gjorde det og gikk til kongsgården og fikk tjeneste der, hun skulle hjelpe til på kjøkkenet. Hun ba om å få gå i kirken på søndagen. – ”Hva vil du i kirken, slik som du ser ut?”, spurte kokken. ”Sett deg i ro og ikke gå ut blant folk”; hun gikk til huset med hesten og tok på seg kjolen som skinte som stjernene og så red hun til kirken. Alle glodde på henne og kongssønnen ville etter, men hun hadde en så rask hest. ”- Nå, glodde folk mye på deg?”, spurte kokken da hun kom tilbake. ”- Jeg så ikke om de glodde jeg”, svarte hun.

Andre søndagen ba hun om å få gå i kirken og kokken sa likeeens, ”- hva vil du i kirken slik som du ser ut? Sett deg i ro og gå ikke blant folk.” Hun gikk til hesten og tok på seg kjolen som var som månen og så red hun til kirken. Alle glodde på henne og kongssønnen ville etter, men hun hadde en for rask hest.

”Nå, glodde folk mye på deg?”, spurte kokken da hun kom tilbake. ”Jeg så ikke etter”, svarte hun.
Tredje søndagen gikk det likeens. Denne gangen tok hun på seg kjolen som var som solen og red til kirken. Kongssønnen satte etter henne og fikk grepet den ene skoen. Han fikk alle til å prøve den for å finne jomfruen, men nei, det var ingen som passet. Så kom han til henne med kråkeskinnsjolen. ”Jeg får prøve skoen på deg, da det er ingen igjen.” ”Kan du tro at jeg passer?”, sa hun. Og så løftet hun på kråkeskinnskjolen så han så den fine kledningen under. Da kan det vel hende at han ble glad. Og da ble fest.

Comments

comments