Denne fortellingens kilde: Aino folk-tales av Basil Chamberlain, London 1888.
En vakker ung mann var en dyktig jeger. En dag fulgte han etter en bjørn og havnet i fjellene. Bjørnen fortsatte å flykte med jegeren etter seg. Det var farlig der de beveget seg og den unge mannen så ikke ut til å komme nær nok til å skyte bjørnen med sine giftige piler.
Brått forsvant bjørnen ned et hull. Mannen fulgte etter og befant seg brått I en grotte. I det fjerne kunne han se et lite lys. Han fulgte lyset og befant seg snart i en annen verden. Alt var som i den verden han var kommet fra, men langt vakrere. Der var det trær, hus, landsbyer og mennesker. Men dette brydde ikke jegeren seg om, alt han tenkte på var bjørnen som nå var helt forsvunnet. Han gikk mot fjellene for å finne bjørnen. Han gikk gjennom en dal og trett og sulten plukket han bær og frukt fra trærne og åt dette mens han gikk videre.
Brått følte han seg underlig og kikket ned på kroppen og fikk se at han ikke lenger var han selv, men en slange. Hans gråt og rop ble til en slanges hissing og hvesing. Hva kunne han gjøre? Å reise tilbake til den verden han var kommet fra var nytteløst, der var slanger hatet og det ville bety hans sikre død.
Likevel snudde han og gled veien tilbake han var kommet. Ved foten av et stort eiketre falt han i søvn. I en drøm kom gudinnen som bodde i eiketreet og sa: «Det sørger meg å se deg slik. Hvorfor åt du i dødsriket? For at du skal bli den du egentlig er, skal du klatre opp i dette treet og kaste deg ned fra treet. Da vil du kanskje igjen bli et menneske.»
Da han våknet, var han fortsatt slange. Fylt av en blanding av glede og frykt gled han opp i treet til han nådde toppen. Så kastet han seg ned fra treet. Han landet med et brak. Da han kom til seg selv, fikk han se kroppen til en slange som hadde revnet, som om han hadde krøpet ut av slangen. Han takket gudinnen og skyndte seg av gårde og etter å ha gått en stund kom han til fjellet hvor han hadde fulgt bjørnen som han aldri så igjen.
Da han kom hjem, la han seg og igjen drømte han. Det var den samme gudinnen som kom til han og sa: «Jeg har kommet for å fortelle deg at du ikke har lenge igjen i denne verden. Du spiste av dødsriket. Der er det en gudinne som ønsker å gifte seg med deg. Det var hun som var den bjørnen du jaktet på.»
Da den unge mannen våknet følte han seg uvel. Og det gikk ikke lang tid før han døde. Denne gangen kom han ikke tilbake fra dødsriket.
(Fortalt av Ishanashte, 22. juli, 1886.)