”Just det”, i fortellerforestillingen får du høre om Herta som kommer fra Sverige. Herta var et menneske jeg traff en gang, men møtet var i en bestemt fase av mitt liv og derfor kan fortsatt erindre møtet med henne ganske detaljert. Jeg vil ikke skrive mer om det for å ikke avsløre for mye av fortellingene. Jeg trengte noe som begynte på J!
Men det jeg kan skrive noe om er de ulike inngangene til samarbeidet mellom fortelling og musikk. Det var primært vært tre metoder for å la fortelling og musikk møtes.
Den ene metoden har gått ut på at jeg har fortalt en fortelling eller del av en forteling til Tze Yeung og han har komponert musikk basert på dette. Da har både fortellingens form og innhold vært med på å påvirke komposisjonen.
Den andre metoden har gått ut på at jeg har fortalt en ide, Tze Yeung har komponert og jeg har formet fortellingen etter musikken som er skapt. Dette valget har påvirket fortellingens form, men også valg av ord og betoningen og rytmen i fortellingen.
Den tredje metoden har gått ut på å improvisere materialet fra bunn av. Denne metoden har primært vært i begynnelsen av prosjektet hvor vi har lett mer etter innhold og form.
I alle tilfeller har mye endringer skjedd etterhvert som vi har arbeidet oss mer og mer inn i materialet. Fortellinger har blitt fjernet eller erstattet og det samme gjelder det musikalske. Det føles inne imellom ut som en nesten håpløs oppgave å balansere det hele i noe som både kan forundre og skape refleksjoner. Det vi for all del ikke ønsker er å konkurrere om oppmerksomhet og at musikken skal framstå som et bakteppe for fortellingen.
Vi kommer nok i mål