Kilde: The vintage books of ghosts, Jenny Uglow
En mann hadde tre sønner og bestemte at pengene skulle fordeles mellom dem mens han levde, for ellers ville de krangle om dette. De to eldste fikk 99 rupier hver, men den yngste fikk det som var igjen og det var åtte rupier. Den unge mannen ved navn Isa spurte sin far om hvorfor han fikk så lite. Faren svarte: ”Alt man får er fra Gud. Han vil sørge for deg så lenge du bruker din fornuft.” Isa bestemte seg dra for å reise ut og prøve sin lykke. Han ba om farens velsignelse og reiste.
Han reiste i mange dager og kom til en kirkegård. Der så han en gruppe med mennesker som dro ned en død kropp, et lik og forlot stedet, mens den døde kroppen ble liggende igjen. Isa ropte etter dem og sa: ”Hvorfor er ikke denne mannen begravd?” En av de andre mennene svarte: ”Det er ingen penger til begravelse.” Isa sa: ”Min far ba meg bruke min fornuft og min fornuft forteller meg at det er ikke riktig å la en død mann ligge slik. Begrav han og måtte han hvile i fred.” Mennene gjorde det og Isa brukte hele sin formue på å betale dem.
Så fortsatte Isa sin reise til han kom til en elv. Der fikk han øye på en mann som vasket klær og så fort mannen så han, ropte han: ”Isa, Isa, kom hit! Jeg har en viktig beskjed til deg. Reis videre langs elven og du kommer til en by. I byen bor det en sultan som er meget syk. Alle lærde doktorer er kalt til han, men forgjeves. Gå til palasset og si du kan kurere sultanen. Her er en medisin du kan gi han.”
Isa gjorde det som vaskermannen sa og han fikk innpass til den syke sultanen. Han ga sultanen medisin og til alles overraskelse reiste sultanen seg, hans sykdom var forsvunnet. Sultanen var overlykkelig og ga Isa sin egen datter til kone. Og Isa ville engang overta sultanens trone.
Senere traff Isa igjen vaskermannen. Han sa: ”Du er en god mann Isa, fordi du betalte for min begravelse. Uten deg ville jeg fortsatt ha ligget som et råtnende lik på bakken.”