Norsk eventyrbibliotek, bind 3

Han hadde far og mor han også. Så gikk han hjemme. Så syntes han han ikke kunne gå hjemme og slenge, han måtte ut og tjene. Han ville bli redd eller rik. Så la han ut og han for og gikk langs veien. Det kom en klokker. Han trengte arbeidshjelp. Klokkeren sa: Det kunne hende han ble redd av å være der, han hadde gården sin ved kirken. Det var det samme for han, sa han, gutten var ikke redd for noe.

Klokkeren fant ut at han en mørk kveld skulle be han låse opp kirken og gå opp i tårnet etter noe. Så tok han og låste opp kirken og gikk opp i tårnet. Når han kom tilbake, satt det en i trappen. Han sa: Er du levende eller er du dau? Men han svarte ingenting han som satt i trappen. Han spurte en gang til men fikk ikke noe svar. Så ga gutten han en kilevink så han datt ned trappa og brøt av lårbeinet. Da han kom ikke var ikke klokkeren der og det tok lang tid før han kom inn. Da de skulle gå og se etter hvem som hadde datt ned trappa og det var klokkeren.

Men gutten gikk videre. Og han gikk på veien. Så kom han midt på en kirkegård. Der satt det noen og spilte kort. Han vant seks skilling. De ville ikke betale han. Han ga den ene en kilevink. Da kom det en skapning fram og sa: Hvorfor slår du drengene mine? . De vil ikke gi meg det jeg har vunnet. Da sa en som satt på graven: Nå galer hvithanen. Da må vi i jorda vi, sa en annen stemme. Nå galer rødhanen, sa en annen som satt på en grav. Da må vi tilbake til de døde, sa en annen stemme. Nå galer svarthanen, sa den tredje som satt på graven. Da stenges alle porter igjen. Så for de ned i jorda og gutten fulgte etter. Det bar dypt ned i jorda. Først gikk han ned en stor stige. Han gikk inn i en stor sal hvor det brant mange lys. Det gikk en mann rundt og passet på alle lysene. Gutten spurte om hva lysene betydde. Mannen sa at det var alle livs livslys. Da ville han vite hvilke som tilhørte hans mor og far. Det fikk han vite.
Morens livslys var nesten nedbrent, men lyset til faren var langt. Så ba han om å få bytte slik at moren levde lenger enn faren. Det fikk han. Så fortalte han mannen hva han tenkte på. Han hadde hørt at kongen var syk og han ønsket å gjøre kongen frisk. Han som fikk det skulle få kongsdattera og halve riket.

Mannen fortalte at han skulle smøre kongen med en salve og da ville han bli frisk. Men han måtte passe på å smøre bare høyre hånden, så han fikk skrevet et brev med hva han skulle ha for det.
Så fikk han smurningen og fikk gå. Han kom til en gård og ba om hus. Det skulle han gjerne få, men det var ingen som ville være der om natten. Han sa at det ikke var noe farlig for han. Han ble vist til et loft der det var mat og drikke. Og der var det lys og varme og godt på alle vis. Han åt og drakk og la seg.
Da han hadde sovet en stund ble slikt styr nede i stua. Han sto opp og gikk ned for å se etter hva det var. Det kom seks rotter dragende med en stor kiste. Så satte de ned kista og sprang opp muren, rottene, da han kom. De ble redde. Så tok han lokket av kista og ville se hva det var. Da sa det i kista, huff jeg fryser. Det skukke han ha råd for, sa han og tok henne med seg på loftet. Det var en mann som lå der. Når han hadde fått han på loftet spurte han ham hvorfor han for slik. Han sa det gjaldt noen penger og de lå i en mur der. Og mens pengene lå der fikk han ingen ro. Han fortalte han hvor pengene var og han fortalte hvem som skulle ha de. Han lette opp pengene og ga alle det som de skulle ha. Da alle hadde fått og det var en del igjen til han også. Han gikk til kongen. Og når han kom til kongen gjorde han kongens høyrehånd god. Så fikk han brev på det han skulle ha, det som var lovet. Så fikk han kongsdattera og etter bryllupet reiste de ut og lette opp moren. Og de kjørte til de kom til henne. Så gikk de inn og hilste, men moren ville ikke tro det var hennes gutt. Men tilslutt måtte hun gi seg og være med til kongsgården. Og har de ikke kommet fram så kjører de vel ennå.

Comments

comments