Nord – Amerika
Iktome var misfornøyd. Han var rastløs. Han så på sin kone og tenkte: «Den kvinnen er gammel. Hun er stygg. Hennes ansikt har rynker. Hennes bryster henger. Hun er utørket. Det er ikke noe gøy å ligge med en slik kvinne. Jeg må ha en ung vakker kvinne og det nå!»
Hans kone så på han. Hun kjente han godt og hun kjente det uttrykket i ansiktet. Hun sa til seg selv: «Denne mannen min. Han tenker på en ung vakker winchinchala og ikke på å gi meg noe glede. Jeg skal gi han en lærepenge!» «Jeg går ut,» sa Iktome, «jeg har ting å ordne.» «Det vedder jeg på,» svarte hans kone. Iktome så etter en ung kvinne han kunne forføre. Han så en han likte: ung, vakker, med leende øyne, leende munn og klar glatt hud. Hun bar klær av hjorteskinn med små bjeller festet til, så det laget en liten søt lyd når hun gikk. «Dette er henne,» tenkte Iktome, «henne skal jeg ligge med i natt.»

Han gikk opp til jenta og sa: «Unge vakre winchinechala, er det din tipi du står framfor?» Jenta lo. «Jeg har mange vakre ting jeg kan gi deg.» Jenta fortsatte å le. «I natt når alle sover, vil jeg komme til din tipi. Du må ligge på venstre side av døren». Jenta lo. «Jeg er en deilig elsker,» skrøt Iktome, «du har ingen ide om hvilke gleder som venter deg.» Jenta bare lo. Hun tok ikke Iktome alvorlig, han var så morsom. Men Iktome tok hennes latter som et tegn på at hun var enig. «Da går jeg nå. I natt skal jeg elske med deg. Og glem ikke- på venstre side av døren!» Fra sin tipi hadde Iktomes kone sett det hele og da Iktome var borte, henvendte hun seg til den vakre jenta. «Winchinchala,» sa hun, «har den elendige mannen min spurt om du vil ligge med han i natt?» «Ja,» sa den lykkelige jenta og lo. «Jeg viste det. I denne tipien?» «Ja, i denne tipien.» «Hvor sover du?» «Han ba meg sove på venstre side, ved døren.» «Winchinchala, la oss bytte plass. La oss bytte klær.» «Hva gir du meg?» spurte jenta. «Hva med vakre smykker laget av røde og blå perler.» «Og hva mer» «Disse fine store hårspennene laget av sjeldne skjell.» «Åh, de er vakre. Ja, la oss bytte plass i natt.»

Så winchinchala tok på seg konas klær og gikk inn i henne tipi for å sove. Iktomes kone tok jentas plass. Om natten da alle sov, krøp Iktome inn i den vakre jentas tipi. På venstre side hørte han en kvinne bevege seg, han hørte lyden av bjellene. Han krøp over dit.

«Vakre jente,» hvisket han, «det er meg. Din elsker Iktome.» Noen lo i mørket. «Å så deilig det er å ta på dine unge stramme bryster og ikke noe hudfiller som min kone har.» Mer latter, fnising. «Å vakre unge jente. Så full av ild du er. Så ivrig og energisk du elsker, du ligger ikke bare der som en død kropp, slik min kone gjør.» Mer fnising. «Å så fuktig, så våt, så saftig dette er. Ikke tørr som min kone.» Enda mer latter og fnising. Ah ah hoh ohh. Fnising og latter. «Dette var virkelig deilig. Ja, dette var gøy. Jeg må dra nå. Snart, snart gjør vi dette igjen.» «Jeg lurer på om denne winchinchala åpner munnen for å gjøre noe annet enn å fnise,» tenkte Iktome. Han var andpusten. Han gikk hjem langsomt fordi kvinnen han hadde ligget med hadde gjort han trøtt. Innen han kom hjem hadde hans kone og jenta allerede byttet plasser. De lå nå der de pleide. Iktome la seg ned ved siden av kona og sovnet. Neste morgen da han våknet, var kona allerede oppe oog gjorde istand frokost. «Gamle kone,» sa han, «Jeg er sulten, gi meg noe godt å spise.” ”Jeg skal gi deg noe,» sa hans kone og slo han med sin sleiv. «Stopp, stopp gale kvinne, Hva gjør du?» «Så munnen min er ikke frisk.» Så slo hun han igjen. «Åh åh, vær så snill.» «Så min hud er rynkete,» sa hun og slo han over det hele. «Åh, ikke gjør det. Det er vondt. Stopp.» «Så brystene mine henger.» Slagene kom hardt og ofte. «Du dreper meg.» «Så jeg er helt utørket. Jeg er ikke myk og fuktig.» Hun slo Iktome hardere enn noensinne. «Vær så snill, jeg sover ikke med andre enn deg.» «Løgner» sa hun og fortsatte. Iktome klarte tilslutt å krype ut av tipien og rømme fra henne. Han løp, redd for at kona skulle nå han igjen. Et godt stykke unna stoppet han, det var smerter over det hele og han kunne nesten ikke bevege seg mer. Hans hode var også vondt. «Så jeg lå med min gamle, stygge kone,» tenkte han, «Hun lurte meg. Å nei, jeg har mistet evnen. Passer jeg ikke på så vil jeg snart møte et monster og ligge med det. Jeg må passe bedre på i framtiden.» Etter en stund var han sulten og ingen ville gi han mat. Han humpet ydmykt tilbake til tipien. Han gikk inn mens han sa: «Vakre kone, du er alltid den beste. Jeg ga deg skikkelig en i går. Hva er det til frokost?»

Kilde: Erdoes & Ortiz 1984

Comments

comments