Ikke tell antall kyllinger – en fortelling fra Egypt

I en liten landsby nær bredden av Nilen levde det en fattig bonde. Han var lei av sitt fattigslige liv, så han bestemte seg for å forlate sitt hjem og reise ut for å finne lykken. Han fikk låne penger og kjøpte egg som han la ned i kurv for å frakte dem. Deretter dro han ned til elven og gikk ombord i en båt som skulle frakte han til Kairo.

Da han satt i båten, i skyggen av seilet, begynte han å dagdrømme. «Når jeg ankommer Kairo skal jeg dra til markedet og selge mine egg. For betalingen skal jeg kjøpe et fint vevd stoffstykke som jeg tar med meg hjem. Kvinnene vil flokke seg om meg og kjøpe det slik at de kan sy noe til sin familie. Da vil jeg ha nok penger til å betale min gjeld og kjøpe meg en søye. Henne skal jeg pleie til hun får to lam. Da skal jeg selge henne og lammene og kjøpe meg en vannbøffel. Hun vil få en kalv og da har jeg to vannbøfler som jeg kan selge. Da vil jeg få meg en tjener som kan gjøre mitt arbeid. Jeg skal si til han ‘kom hit gutt, eller gå dit gutt. Skynd deg nå. Og om han nekter, skal jeg sparke til han på denne måten …» Og mens han tenkte på sin egen framtid, sparket han til kurven så den gled ned fra kanten og rett ned i elven. Elven slukte kurven og tilbake satt han med ingenting, ikke en gang en drøm.

(hentet fra Arab Folktales av Inea Bushnaq.)