Det var en prest som sent en lørdagskveld satt og studerte sin preken. Klokken var like over tolv og ute skinte månen på havet. Han satt og så ut gjennom kontorvinduet mot kirken og kirkegården. Brått fikk han se en skapning komme opp av en grav. Den døde tok av seg likkledet og hang det over gravkorset. Deretter gikk liket bort til et gammelt steingjerde og dro ut en sort klesdrakt.
Da gjenferdet var borte, gikk presten ut og bort til graven, tok likkledet og tok det med seg.
Etter en stund kom den døde tilbake og tok til å lete etter kledet. Da kom presten fram og spurte om hvorfor han ikke fikk fred i graven, han som andre folk. Den døde fortalte at det var gjort stor urett. Han hadde vært vitne til et drap ikke så langt derfra. Det var en mann som hadde tatt livet av sin kone og etterpå drept seg selv. Presten ga likkledet til den døde.
Så fort det var dag, undersøkte presten saken og fant ut at alt var sant. Etter det så han ikke mer til dauingen.