Fortellingen om Ikaros befinner seg inne i en syklus av myter som dreier seg om en kamp mellom mennesker og gud og mellom makt og kunnskap. Faren til Ikaros var arkitekten Daidalos, en karakter som hadde en rekke spøkelser i skapet. Forhistorien er at Minotauren har blitt drept og kong Minos mener Daidalos står bak dette. Derfor fjerner Kong Minos friheten til Daidalos som en straff.
Kong Minos hadde all makt på øya Kreta, men han hersket også over havet. Derfor var det nytteløst for Daidalos å rømme. En dag gikk det opp for Daidalos at det var et sted kongens makt ikke rakk til, og det var i luften. Han kunne fly bort fra Kreta. Daidalos samlet fuglefjær. Og ved hjelp av bivoks, fikk han laget to sett med fjær. Et sett til ham selv og et til hans sønn Ikaros.
Tidlig en morgen da Daidalos festet vingene på sin sønn, forklarte han nøye hvordan han skulle bruke dem. De skulle reise langt og Ikaros var nødt til å følge farens instruksjoner. Han sa: ”Ikke fly for nær havet, da vil vingene bli fuktige og de vil være for tunge for deg å fly med. Fly heller ikke for nær solen, for da vil voksen smelte og fjærene vil ramle av deg.” Videre ba han sønnen følge faren tett så de ikke kom bort fra hverandre. Så slo far og sønn ut med armene, de lettet og fløy bort fra øya Kreta.
De som var tidlig opp den morgen, noen fiskere og bønder, så de to skikkelsene fly der oppe. De så ikke ut fugler, så folk mente at de måtte være guder.
Ikaros gledet seg over denne muligheten til å sveve, og som all ungdom ble han oppslukt av dette øyeblikket. Han ønsket å se hvor høyt han kunne sveve. Høyere og høyere fløy han. Brått kjent han noe sviende varm gli ned armen. Solen. Da husket Ikaros hva faren hadde sagt om solen. Det var for sent. Han så fjærene falle av og hans far var som en prikk der i det fjerne. Snart falt han og ble omsluttet av havet.
Daidalos snudde seg, sønnen var borte. Han så fjær dyppe i havet og forsto hva som hadde skjedd. Havet, Ikaros havet, minnet han alltid om den sønnen han engang hadde.