Den norrøne myten som legges ut, er den fortellingen studentene har valgt å arbeide med på muntlig fortellerkunst. Arbeidet med den fortsetter når studentene og jeg møtes i august.
Fortellingen her er hentet fra Snorres Edda
En gang var tre av æsene, Odin, Loke og Høne ute og reiste sammen. De reiste over fjell og daler og det var smått med mat. De kom til en dal og fikk se en flokk med okser. De tok en okse og slaktet den og grov den ned i gjørmen etter bålet for å steke den.
Da de trodde den måtte være ferdig, åpnet de søyden; men oksen var ikke stekt enda. De ventet litt til og åpnet graven igjen, men den var enda ikke ferdig; og nå spurte de hverandre hva dette vel kunne komme av.
Da hørte de en stemme oppe fra eika de satt under, og den som satt der, sa at det var han som sørget for at kjøttet ikke ble mørt. De så opp, og der satt det en ørn – og det en som ikke var liten. Denne ørnen sa: Vil dere la meg få ete meg mett på oksen, skal dere få mørt kjøtt. Dette sa de ja til, og så lot ørnen seg falle ned fra treet. Og i første hogget la den i seg de to lårene og begge bogene på oksen.
Da ble Loke sint; han tok en svær stang og svingte den av all makt og slo til ørnen over ryggen. Ørnen skvatt til ved slaget og fløy opp; men da satt stangen fast i ørneryggen og begge hendene til Loke satt fast i den andre enden av stangen.
Ørnen fløy av sted i nettopp slik høyde at føttene til Loke slepte ned i stein og urd og trær, og han trodde armene skulle slites av akslene på ham. Han ropte opp og ba så tynt om fred, men ørnen sa at Loke skulle aldri bli løs om han ikke svor på å få Idun med eplene ut av Åsgard, og det lovet Loke. Så slapp han løs og gikk tilbake til de andre, og det er ikke mer å si om dem før de var hjemme igjen.
Da nå stunden kom som var avtalt, lokket Loke Idun ut av Åsgard og bort i en skog; han sa han hadde funnet noen epler der som hun ville like å eie, og ba henne ta med sine egne epler for å sammenligne dem med de andre. Da kom Tjatse i ørneham og tok Idun og fløy bort med henne til Trymheim der han bodde.
Men æsene var ille ute da Idun var borte, de ble fort gråhårete og gamle.
Da holdt æsene ting og spurte hverandre ut om det siste noen visste om Idun, og det siste noen hadde sett av henne, var at hun gikk ut av Åsgard sammen med Loke. Nå ble Loke tatt og ført fram på tinget, og de truet ham med død og pinsler. Da ble han redd og sa at han skulle lete etter Idun i Jotunheimene, om Frøya ville låne ham falkehammen sin.
Han fikk falkehammen, og så fløy han nord i Jotunheimene, og kom en dag fram til der Tjatse jotun bodde. Jotnen var rodd på fiske, og Idun var alene hjemme; Loke skapte henne om til en nøtt og tok henne i klørne og fløy det beste han vant.
Da Tjatse kom hjem og saknet Idun, tok han ørnehammen og fløy etter Loke, og det var flukt med ørnesug i. Men da æsene så falken komme flyende med nøtten og ørnen like etter, tok de store bører med spån og gikk utenfor Åsgard med dem. Da nå falken kom innenfor borgveggen, lot han seg falle rett ned med nøtten. Og så satte æsene fyr på spånene; ørnen kunne ikke stanse for det om falken slapp fra ham, og så tok det ild i fjærene hans, og han kunne ikke fly mer. Da var æsene der og drepte Tjatse jotun innenfor åsgrinden. Det er et drap det blir snakket mye om.
Men Skade, datter til Tjatse jotun, tok hjelm og brynje og full væpning og dro av sted til Åsgård for å hevne far sin. Æsene bød henne forlik og bøter, først og fremst skulle hun få velge seg en mann blant æsene; men hun skulle velge etter føttene og ikke ha annet enn dem. Hun så et par mannsføtter som var uvanlig vakre, og sa: «Ham velger jeg, det er ikke mye som er stygt på Balder.» Men det var Njord fra Noatun.
Hun fikk inn i forliket et vilkår til som hun var viss på at æsene ikke skulle klare å oppfylle: de skulle få henne til å le. Da fant Loke på å binde en snor om skjegget på en ei geit, andre enden av snoren bant han omkring sitt eget lem, og så ga de skiftevis etter og skrek fælt begge to. til slutt lot Loke seg falle om i skjødet på Skade – og da lo hun. Så ble det forlik mellom henne og æsene.
De sier at for å gi Skade bot tok Odin øynene av Tjatse og kastet dem opp på himmelen og gjorde to stjerner av dem.