Dette er også en dag med eksamen, flotte studenter ut med forestillinger i skolen. Viktig i disse dager.
— Heidi Dahlsveen (@Heidi2BMimesis) November 17, 2015
Ingen av gruppene valgte Narsissus og det er egentlig litt forunderlig med tanke på målgruppen de skulle fortelle for. Jeg regner med at det er har med versjonen av myten de fikk og at denne ikke har en ferdig struktur, slik som de andre fortellingene. Med andre ord, myten krevde et mer grunnlags arbeid før man kunne gå på gulvet.
Over til dagens fortelling.
Kilden er: Olav Nordbø: Segner og sogur frå Bøherad, 1945 Oslo, Norsk folkeminnelag.
Ekteparet Olav og Guro pleide å bære ut en stor bolle med rømmegrøt. Bollen var gammel og stor, men dugde. Det var tussene som skulle ha den grøten.
Så kom krigen og Guro ble alene igjen hjemme. Hennes mann måtte reise. Guro gjorde det beste ut av det, men savnet sin mann.
En natt kjente hun en lodden hånd som strøk over ansiktet hennes. Guro kvakk til, våknet og fikk tent et lys. Der ved senga sto det en liten kar, en tusse. “Ja, nå kommer mannen din snart og han er uskadd!”, sa tussen “Vi har vært i krig vi også, ser du. Nå er det forlik med svenskene.”
Og det stemte, mannen kom snart hjem.