Det er ikke så mye å finne om dem, i Voluspå står det:
Til tri der kom
av tjodi denne
høge og hæve
æser til husar.
Fann dei på land
lite maktande
Ask og Embla
utan lagnad.
Dei åtte ‘kje ande
eller åthug hadde,
korkje let eller lag
eller livsens varme.
Ande gav Odin,
åthug Høne,
let fager Lodur
og livsens varme. (Oversatt Ivar Mortensson-Egnund)
Snorre Sturlasson har også sin versjon, men det er andre guder som finner dem, foruten Odin. Det som jeg syns er spennende er at Ask og Embla er resirkulert av noe som allerede er, to trestammer. Sånn sett så ligner det på evolusjonen. De er ikke skapt ut av intet, men utviklet ut fra noe som ennå ikke har fått sin skjebne. Det er gaver som gjør at de blir til mennesker. De får pust, evner og blod av gudene. Gavene er også interessante, slik jeg ser det, de får ikke bare det som gir liv, men også muligheter gjennom evnene.
I min framdrift, og alt som er å gjøre for tiden, pusler jeg med slike småbiter hver dag. På den måten har en progresjon som sniker seg i det stille, men som gjør at jeg kan holde det oppe. I november skal jeg til Italia og fortelle på skoler, jeg skal fortelle Balders død og har tenkt å åpne med hvordan menneskene blir skapt. Vanligvis åpner jeg med skapelsen av verden. Men jeg har tenkt å bruke myten om Balder som en fortelling om hvordan døden kommer inn i menneskers liv.
Gjennomføres med støtte fra FFUK og FEST.