Kilden til fortellingen: 0. T. OLSEN “NORSKE FOLKEEVENTYR OG SAGN SAMLET I NORDLAND”
Det var engang en gutt som het Mikkel. Han var så lettroende, at de kunde sette i ham hva det skulle være, og kameratene hans gjorde ham nå ikke likere, skal jeg tro.
Så var det engang de fikk innbilt ham at han var med barn. Han begynte å sture, og gikk støtt og stadig og bare tenkte på, hvordan han skulde få skjult at det var slik fatt med ham.
En dag fikk han vondt i maven. Ja, sa de andre, nå var hans tid kommet, nå skulle han i barselseng. Dette ville han ikke at noen skulle se, og så satte han til skogs. Der la han seg på en vedhaug og lå og vred seg i riene. Rett som det var, så løsnet det så det braket. Men inne i vedhaugen lå en liten revunge, som hadde gjemt seg der; den blev skremt og satte på sprang bortigjennom. Gutten så den, og trodde at det var ungen han hadde fått; han reiste sig brennfort og løp etter: »Bi meg, bi meg, barnet mitt! Jeg vil kalle deg opp etter far din, du skal hete Mikkel!«