I forrige innlegg skrev jeg at et av trekkene ved kunstnerisk utviklingsarbeid (KU), er at det blant annet må inneholde en kunstnerisk praksis, et kunstnerisk produkt og en (teoretisk) refleksjon. Ifølge Mika Hannula, Juha Suaranta og Tere Vadén betyr KU at man skaper kunst og forsker på den kreative prosessen (Hannula, Suoranta, & Vadèn, 2005). KU er praksisbasert og praksisdrevet forskning innenfor samtidens kulturelle og kunstneriske felt. De hevder videre at det er viktig at kunstner-forskeren får frihet og anledning til å bygge opp en praksisbasert kunnskap. Det skal være en forskning som er åpen og inkluderende. De anerkjenner det problematiske ved KU, som det å bli anerkjent som kunstner-forsker, de ulike diskursene innenfor KU og begrepsforvirringen.
De mener man skal forsvare og være tolerante for det synes annerledes – eller metodisk anarkistisk som det kaller det.
KU domineres av metodologisk pluralisme (Serig, 2012) og det er viktig at den kunnskapen det medfører blir formidlet utover selve kunstproduksjonen. Dan Serig legger til enda en komponent: KU skal også angå høyere utdannelse og kunst utdanning – altså den undervisningen man gjennomfører. Den forskningen du gjennomfører som kunstner-forsker skal påvirke undervisningen din. Med det legges det som et prinsipp at for at du skal kunne bedrive med KU, må du være tilknyttet en høyere utdanning eller et forskningsinstitutt.
Serig skriver videre at all kunstnerisk virksomhet på et vis handler om forskning: «whether through material/performance experimentation, subject selection, or technique acquisition, to name a few instances. (Serig, 2012).» Men KU krever et nærvær av fagfelle-bedømming og ikke minst formidling av resultater. KU skal ikke kun dreie seg utvikling av egen kompetanse, men også fagfeltets kompetanse.
Serig mener derfor at du, når du går i gang med KU, må sjekke ut følgende:
Angår temaet kunstutdanningen?
Bringer det ny kunnskap og vil det påvirke din profesjonelle praksis?
Vil utbyttet inngå i en dialog med både samtidig kunstfelt og undervisning av kunst?
Er du forberedt på og kan du håndtere en metodisk åpenhet? (Serig, 2012)
Deretter må du sørge for at de praktiske rammene er på plass for eksempel i form av rom å arbeide i og støtte fra institusjonen du arbeider eller studerer ved. Videre må kunstner – forskeren forholde seg til og formidle innenfor de diskursene man arbeider innenfor eller inn i (Serig, 2012). Man skal være relevant i den forskningen man foretar
I begynnelsen når jeg kommer i gang med et prosjekt som potensielt kan bli et KU, tar jeg ofte utgangspunkt i en impuls som jeg prøver ut i forhold til min egen interesse og faglige utvikling og hva gjør det med faget at jeg gjennomfører et forskningsprosjekt. Det holder med andre ord ikke at jeg selv har interesse for dette, jeg har også et faglig ansvar, og dessuten må det ha en samfunnsrelevans og det skal føre til endringer i min praksis og undervisning. Jeg begynner ikke nødvendigvis med et forskningsspørsmål, det dukker opp underveis når jeg begynner arbeidet. Personlig gjør jeg et skille mellom utforskningsprosess og forskningsprosess. Det gjør det lettere for meg å sortere mellom det metodiske, at noen metoder knyttes til utvikling av en forestilling eller et konsept og noen metoder er forskningsmetoder. Dette kan selvfølgelig gli over i hverandre, men jeg trenger likevel å sortere i prosessen.
Jeg har ennå ikke et forskningsspørsmål, men en interesse felt. Jeg har selvfølgelig en lang erfaring i slike prosesser og er trygg på at jeg kan dvele litt ved interessefeltet og det vil dukke opp en tydeligere snevring. Samtidig ser jeg det som essensielt å hele tiden stille spørsmål i og til den prosessen man går inn i. Dette er med på å legge grunn for kritisk tenkning.
Innledningsvis er det tre spørsmål jeg stiller meg selv, som ansporer meg mot dannelsen av et rammeverk for videre utforskning og forskning.
Hvorfor er det viktig for meg å gjennomføre dette og hva slags kompetanse (ferdigheter og kunnskap) vil jeg utvikle?
Hva medfører dette for faget (studenter og fagfeller) at jeg gjennomfører et slik prosjekt?
Hvor er samfunnsrelevansen i et slik prosjekt?
For å summere det kort, når jeg går i gang med et prosjekt, følger jeg et eget interessefelt som jeg stiller tre spørsmål ved.
Hannula, M., Suoranta, J., &; Vadèn, T. (2005). Artistic Research – theories, Methods and Practices. Helsinki: Academy of Fine Arts.
Serig, D. (2012). Doing Artistic Research. research review VOLUME 10, NUMBER 2