Ideen til dette prosjektet kom i gang da jeg tok et krim skrive kurs for noen år tilbake. Jeg forsto raskt at å begi meg ut på en krim ikke lå helt an for meg. Men jeg hadde en ide, et åpningsbilde som raskt kom til meg. Bildet var av en kvinne som gående ned den bratte delen av Sagveien ved Mølla i Oslo. Det er en brosteins gate som jeg selv har gått mange ganger da jeg i flere år bodde i Maridalsveien.

Hun går der i høstmørket og prøver å unngå å falle, når hun hører et skritt som ikke kommer fra henne selv. Denne unge kvinnen er det første offeret i flere drap som er knyttet til sagn. Sagn er fortellinger som en gang var levende trosforestillinger, så jeg er/var da nødt til å legge hendelsen tilbake i tid, nærmere bestemt 1800 tallet.

Dette åpningsbildet skisserte jeg til flere, blant annet en ansatt ved Oslo museum og reaksjonene var – «åh, dette må du gjøre noe med.» Så det er det jeg nå prøver å gjøre. Men det er en møysommelig prosess. For det første må jeg strukturere et plott, noe ikke nødvendigvis er min sterke side, iallfall ikke et krimplott. Krim har en formel som skal oppfylles, og jeg liker forså vidt å lese krim, men formlene kan skape en standard som jeg kanskje ikke helt har til overs for. Jeg har lest en rekke historisk krimmer som av Niklas Natt og Dag, C.J. Sansom og Kurt Aust for å forstå sjangeren.

Og så må jeg sette meg inn i perioden og det er her det ekstra møysommelige arbeidet ligger. Fordelen er at jeg lærer mye om perioden i Christiania, en periode som på så mange måter har vært med meg, fordi det er perioden da folkeeventyr ble skrevet ned. Så sånn sett blir det et godt utbytte med å gå inn i den perioden, også fordi nettopp det å fortelle fortellinger er et sentral aspekt ved krim prosjektet.

Comments

comments