Det hadde seg slik at Glooskap møtte en ond trollkjerring. Hun hadde skapt seg om til en ung vakker kvinne og trodde at han ikke så hvem hun egentlig var. Hun ba han ta henne med i sin kano. De reiste og hun prøvde å smigre han med vakre ord. Men Glooskap beit ikke på det. Han visste hva slags passasjer han hadde i båten. Da Glooskap ikke lot seg rikke, ble hun sint og skapte en storm. Vinden hylte og bølgene reiste seg som ulver som hopper, det lynte og himmelen var mørk.
Glooskap ble sint over at en skapning som henne ville lure han på den måten, han padlet til en strand og hoppet i land. Han dyttet til kanoen og skjøv den ut på sjøen igjen. Deretter ropte han ut: «Aldri skal du igjen ta en menneskeskikkelse.»
Hun ble da redd og spurte: «Hva skal det bli av meg.» «Det gir jeg deg lov til å bestemme», sa Glooskap.
Den onde trollkjerringa og kanoen ble et beist kalt keegunibe eller en hai som vi vil kalle det.