(Marokko)
Det var engang en rik mann med tre sønner som døde, og i sitt testamente sa han at hele hans formue skulle gå til den lateste av sønnene. Nå var det slik at alle var urimelige late, men de ble ikke enige om hvem som var latest av dem. Tilslutt ble de enige om at de skulle gå til kadien – dommeren – for en avgjørelse. Han fikk alle detaljene i saken, og spurte så den eldste sønnen om hvor lat han var.

Den eldste kom opp foran kadien og forklarte: ”Denne morgen satt jeg ved siden av brønnen og jeg holdt på å tørste i hjel. Det sto et glass rett ved meg, men jeg ventet på at moren min skulle komme, slik at jeg kunne be henne om å gi meg vann fra koppen.”

Så ble den nest eldste sønnen spurt. Han kom også opp og fortalte at natten før når moren hadde bedt han om å lukke døren og gå til sengs, hadde han funnet ut at det ikke var nødvendig, fordi om morgenen ville han likevel gå ut av sengen og åpne døra. Så han ble værende i stolen hele natten igjennom.

Da den nest eldste sønnen hadde forklart seg, ble den yngste sønnen spurt, men han forble sittende bakerst i retten. Kadien kunne ikke høre hva han sa. Han spurte noen andre om hva sønnen hadde sagt: ”Han sa han vil fortelle deg om hvor lat han er hvis du kommer til han. Det for mye anstrengelse for han å komme til deg. ” Da bestemte kadien at hele formuen tilhørte den yngste broren.

Comments

comments