Da befinner jeg meg på Hvaler. Det er altfor varmt. Jeg ser på det gulsvidde gresset og blir brått redd for at det skal bli brann og jeg sover dårlig. I morgen reiser jeg hjem, ikke på grunn av varmen, men fordi det er planlagt. Isak reiser hjem nå på morgen.

Det var meningen jeg skulle ha skrivedager her, hvilket var en fiasko. Tenåringen sitter nesten oppe på meg og vil ikke la seg aktivisere vekk. Jeg får dagen i dag å skrive på.
Da vi ankom Hvaler, fikk vi nevøene mine i fanget og jeg var barnevakt. Søsteren min kom også, dermed var vi en liten familie. Veldig hyggelig, samtidig som jeg ikke helt kan slappe av, for alt det jeg burde gjøre tikker i bakhodet.

Varmen og arbeidet som venter gjør at jeg får en litt kort lunte, men heldigvis er kveldene svale og jeg sitte og stirre på alle rådyrene som vandrer forbi og de er det ikke få av.
Da vi gikk hjem fra butikken i går, spankulerte et rådyr rett framfor oss over veien. Verken redd for oss eller hunden. Jeg tror området har blitt et fristed for rådyr. Det er hyggelig, samtidig tenker jeg at det er jo ikke normalt.

Før var det sauer som vandret rundt her. De er borte og rådyrene har overtatt plassen etter dyrene på gården. Det finnes ingen fiender og ingen som jakter, dermed blir rådyrene sine egne fiender. Alle får overleve. Vel, jeg er ingen biolog, så dette er bare hjemmekoselig spekulasjon.

Og uansett er det underholdende å prøve å ta bilde av de vakre dyrene som spankulerer på sine fyrstikkbein forbi.

Bikkja stortrives, gårdshundsblodet er i full blomst og den håper å fange en jordrotte rundt hvert hjørne. Atsjoo tar oppgaven alvorlig, selv om det ikke mye gård igjen å passe på.

Helikopter flyr stadig over for å passe på at en gnist ikke skal tenne. Nei, jeg lengter hjem til byen.

Comments

comments