Det første jeg ser på er fortellernes møte med rommet. Dette er før tilhørerne kommer inn. Jeg snakker ofte om å eie rommet. Handlinger og ord har et romlig ekko. Det er snakk om hvordan du plasserer seg og lytterne i et rom. Og hvordan du forbereder deg i dette rommet hvor du skal utøve en estetisk praksis.
Deretter spiller det første møte med lytterne en rolle. Jeg ser på det som et håndtrykk, er dette håndtrykket fast og bestemt, eller slapt og uten identitet. Og hvordan kommuniserer fortelleren med lytterne før selve fortellingen? Selv foretrekker jeg ofte å snakke meg inn i fortellingen slik at lytteren blir vant til å høre min stemme. Ved anledninger har jeg gjort det slik at en innledning i en fortelling føles som snakk.
Når fortellingen settes i gang legger jeg vekt på overganger. Det er overganger mellom scener i fortellingen, overganger mellom forteller og karakter og overganger mellom ulike fortellermodus. Og ikke minst en bro mellom lytter og forteller. Jeg ser også på beskrivelser og karakteriseringer og rytme.
Avslutningen er også viktig, der er som å overrekke en gave som lytteren skal ta med seg videre. Avslutningen skal være en forløsning av den spenningen som er bygget opp og fungerer ofte som en konkret læresetning lytteren skal ta med seg videre.
Både studenter og elever skal ha en mestringsfølelse av en fortellerstund. Studenten skal få en følelse av at de kan artikulere en fornyet kunnskap og at de kan gjennom estetiske verktøy fremme en endring; og elever skal føle at de har fått noen nye verktøy til å håndtere livet sitt.