Hva en maur kan gjøre? – den syttende fortellingen syttende desember

En dag var en liten maur ute og lekte og falt ned i en dam. Straks ropte den på moren sin for hjelp. Moren krøp ut av maurtua og fikk se sitt lille barn som strevde i vannet. Hun kikket både den ene og den andre veien og ropte ut: «Hvem kan redde mitt lille barn?» En frosk hoppet like ved. Mauren gikk til frosken for å be om hjelp: «Frosk, frosk, mitt barn har falt i vannet. Vær så snill å redd han.» Frosken var ikke interessert i dette i det hele tatt. «Hva har det med meg å gjøre?», sa den. «Det kommer du til å angre på,» sa mauren og sprang til den møtte en slange.

«Slange, slange,» ropte mauren. «Spis frosk, for frosk vil ikke redde barnet mitt som er i ferd med å drukne.» Slangen svarte søvnig: «Hva har det med meg å gjøre? Dessuten er jeg ikke sulten nå.» «Det kommer du til å angre på,» sa mauren og løp videre. Hun løp til hun traff på en slangetemmer. «Slangetemmer, fang slangen. Han vil ikke spise frosk, frosk vil ikke redde barnet mitt som er i ferd med å drukne.» Men slangetemmeren svarte: «Hva bryr vel det meg? Jeg trenger ingen slange nå. Jeg vil ikke en gang ta i en mark.» «Det kommer du til å angre på,» sa mauren og løp videre.

Som hun løp, fikk hun øye på et rottehull i en vegg. Hun ropte på rotta. “Rotte, gnag et hull i slangetemmerens kurv slik at slangene rømmer. Han vil ikke fange slange, slange vil ikke spise frosk, frosk vil ikke redde barnet mitt som er i ferd med å drukne.» «Hva bryr det vel meg?», sa rotta. «Jeg er ikke interessert!» «Det kommer du til å angre på,» sa mauren og løp til hun så en katt sitte utenfor et hus. Hun ropte på katten. “Katt, fang rotta! Rotta vil ikke gnage hull slangetemmerens kurv, slangetemmer vil ikke fange slange, slange vil ikke spise frosk, frosk vil ikke redde barnet mitt som er i ferd med å drukne.» Katten lå og hvilte seg etter et måltid, den vasket sitt ansikt. «Hva bryr det vel meg?», sa katten, «Ikke plag meg. Jeg er ikke sulten.»

«Det kommer du til å angre på,» sa mauren og løp til hun traff på en hund. «Hund, jag katt. Katt vil ikke fange rotte. Rotte vil ikke gnage hull i slangetemmerens kurv, slangetemmer vil ikke fange slange, slange vil ikke spise frosk, frosk vil ikke redde barnet mitt som er i ferd med å drukne.» «Hva bryr det vel meg at katten ikke vil hjelpe deg,» sa hunden. «Det er ikke noe jeg kan gjøre med det!» «Er det alt du kan si? Bare vent så skal du få se,» sa mauren.

I et hjørne på en veranda sto en stokk. Mauren løp til den og sa forsiktig: «Stokk». Da stokken hørte sitt navn, sa den «Hvem skal jeg slå? Hvem skal jeg slå?» «Hunden vil ikke hjelpe meg, slå den!», sa mauren og stokken sa da. «Bare ta tak i meg og kast meg på hunden.» Men hvordan er det mulig for en liten maur? Hun løp til gutten Putta som satt og leste i en bok.

«Kjære Putta, kan du være så snill å ta stokken og slå hunden.» «Det kan jeg ikke, gå vekk, jeg må lese.» «Den modige stokken som verken har hender eller ben vil hjelpe meg. Mens du som har det, vil ikke hjelpe meg. Hvordan er det i denne verden? Dette kommer du til å angre på og jeg skal ta deg.», sa mauren og klatret opp låret hans og beit han hardt. Putta ropte ut: “La meg være, jeg skal hjelpe deg, bare du lar meg være.»
Putta tok stokken og hev den på hunden, hunden jaget katten, katten jaget rotta, rotta gnaget kurven, og slangen kom seg ut av kurven.

Mauren stilte seg framfor slangen og sa. «Nå må du hjelpe meg ellers vil jeg vekke slangetemmeren.» Slangen jaget frosken og frosken hoppet ut i dammen. Den lille mauren klatret opp på ryggen til frosken. På den måten kom barnet tilbake til sin mor.