Onkel Johan var veldig gammel. Han var en litt liten mann med en alltid altfor stor jakke og store støvler som grå leire hadde festet seg fast i nederst ved sålen. Onkel Johan hadde en sykkel, han brukte den mye, men syklet aldri. På sykkelen hadde han festet en trekasse på bagasjebrettet, i denne la han det han kom over, mens han vandret rundt på veien på Hvaler. Gikk ikke onkel Johan tur med sykkelen, pleide han å sitte foran Lorentzen, den lille butikken på Hvaler. Han satt der på benken og tygget skrå. Det alle visste om onkel Johan, var at han husket godt. Onkel Johan vandret eller satt og tok vare på minnene.
Sommergjestene kommer ut på Hvaler, slik har det alltid vært. De tar våre svaberg og stier og de er hjertelig velkomne. En familie hadde klart å karre til seg en hytte på Hvaler, omsider. Familiefaren skulle handle hos Lorentzen. Han skulle kjøre båten til butikken og stille seg i den ene lange køen som førte til den eneste kassen som var der, som andre sommergjester. Men først skulle han være gjenstand for onkel Johans blikk, et blikk som fulgte han fra da han gikk i land, fortauet båten og gikk opp mot inngangen til butikken. Onkel Johan som fulgte han med øynene, spyttet ut sin skrå og ga han et lite nikk som en hilsen i det han trådte inn i butikken. Selvfølgelig var denne familiefaren interessert i å vite hvem karen var, som satt som en bauta framfor butikken. Folk pratet og fortalte og alle understreket: onkel Johan husker godt, ned til den minste og kanskje for andre uvesentlige detalj. Dette interesserte familiefaren og han bestemte seg for å teste det. Så da handelen var ferdig og han bar varene ut av butikken, stoppet han ved Johan og spurte: Hva spiste du til frokost 22. Juli i fjor?
Onkel Johan spyttet ut skråen og svarte, uten å løfte blikket: Egg.
Sommeren gikk over i høst, vinter og vår. Et år gikk og familien var tilbake på Hvaler. Familiefar skulle til Lorentzen for å handle. I det han gikk i land, fikk han øye på onkel Johan som satt der framfor butikken. Familiefaren kom på spørsmålet han hadde stilt, og idet han skulle gå inn i butikken, stoppet han ved onkel Johan og sa: Hvordan?
Onkel Johan spyttet ut skråen og sa: bløtkokte.