I prosjektet Erasmus+ prosjektet «Virtual reality» kjører jeg to pilotkurs kalt fortellingen, over fem ganger som hver har sitt ulike tema. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom de fem gangene, altså at man må følge hver gang for å ha en framdrift. Onsdag, på kurs 1 (for å kalle det det), hadde arr som tema. Å fortelle om sitt arr har jeg fra en gammel bok om fortelling i skolen: Betty Rosen «And none of it was nonsense.» Boken forteller om hvordan hun som nyutdannet lærer begynner å undervise på en skole nord i London. Muntlig fortelling blir et sentralt grep i hennes lærergjerning og en av øvelsene hun tar i bruk er arr fortellinger.
Arr temaet var fjerde gang i kursrekken med gruppe 1, en av grunnene til at jeg valgte det var fordi sårbarhet er tema for den nettbaserte forestillingen «broderi og fortelling» som blir gjennomført i slutten av november. Gjennom ulike øvelser utforsket vi tematikken arr. Jeg prøver ut nye øvelser, ofte er øvelsene en slags videreutvikling av noe jeg allerede har. En av øvelsene gikk ut på å finne fram tre gjenstander, plassere disse i en narrativ rekkefølge og flette dette inn i fortellingen man arbeidet med. Jeg prøver på den måten å bruke hjemmet som et sted for å skape når man arbeider nettbasert.
Kurset varer bare en time pr. gang, så øvelsene går raskt unna og deltakerne må arbeide raskt. Et par av kommentarene til denne kurs gangen var:
«spennende å bruke et minne og se fra en annen vinkel», «det er artig, nyttig å se det fra ulike perspektiver», «det blir personlig, øvelser jeg kan bruke i klasserommet.»