Denne teknikeren ble også værende (som jeg skriver i tidligere innlegg), en ung mann som satte lyset. Da jeg prøvde meg i rommet, gjorde han meg oppmerksom på at han måtte gå når forestillingen var i gang. Det gjorde han ikke. Jeg tar det som et godt tegn.
Det var nok ikke alle som likte forestillingen, men jeg tror den var helt OK. Slutten fungerte godt. Vel for å gå litt mer i detaljer. Temaet var isolasjon, jeg brukte norske folkeeventyr og en gresk myte som kanskje ikke var et sjakktrekk. Hele forestillingen åpner med mitt første møte med døden, og deretter har jeg en tirade av opplevelser om perifer død som den sterkeste opplevelsen av isolasjon.
Den greske myten har jeg hatt med meg siden slutten av 1990 tallet da jeg tenkte den ville passe en gutt jeg fortalte for. Den betyr mye for meg, men opplevdes kanskje malplassert i dette programmet. Ja, å lage et fortellerprogram handler om stadig å måtte revurdere fortellingen som er med i programmet. Noen fortellinger blir værende fordi tittelen sier det, slik som døden som har glemt et sted i Norge. Dette er en variant av syvende far i huset og forklarer hvorfor mennene i folkeeventyret lever ut over sin egen naturlige alder. Første gang jeg fortalte fortellingen var på Barbican i London, England og er en fortelling som betyr mye for meg … den også. Ja, alle fortellingene i programmet betyr noe, kanskje fordi de er med på å forme min identitet som forteller. Dette er noe jeg burde utforske mer, hvorfor jeg ender opp med de fortellingene jeg bruker, gjerne om og om igjen. Det samme er med det norske folkeeventyret: Mannen som fikk reven, bjørnen og væren til svigersønner som også er med i programmet. Det er den nyeste fortellingen jeg har i mitt repertoar. Her en dag fikk jeg en henvendelse fra utlandet, fra en forteller, om jeg kunne sende fortellingen, jeg har ikke svart. Jeg tenker at skal man bruke en fortelling man hører andre fortelle, får man bygge på den muntlige erfaringen. Dessuten er fortelling på norsk og på dialekt, og ikke setter jeg meg ned for å oversette den til noen andre.
Teknikeren kom med hyggelig tilbakemelding når det hele var over. Han ble værende med sin matpakke og drikke og det var sympatisk av ham.