Han kom bort med kulerunde øyne, som en Askeladd i en Ivo Caprino animasjon, «Dette var intenst», stotret han. Jeg ble så paff at jeg neide. Grunnen til at jeg ble paff var nok min erfaring med teknikere, som oftest er de ikke spesielt opptatt av hva jeg gjør på en scene. Denne teknikeren hadde ikke engang mye å gjøre, bortsett fra å holde et øye med lyden. Normalt ville teknikeren sett på en eller annen TV – serie på en data mens jeg holdt på.

Jeg har et nytt kunstnerisk utviklingsarbeid på gang – å samle fortellinger som oppstår rundt fortellerforestillinger og kurs jeg holder (utenom Oslomet – storbyuniversitet). Deretter studere hva slags fortellinger dette er for å se om de kan fortelle noe om en kunstnerisk og praksis-ledet praksis. Jeg har valgt å skille mellom forestillinger og kurs, da jeg har ulike innganger til dette.

Av erfaring, skjer det alltid noe utenom det vanlige, spesielt når jeg er ute og reiser. Kan hende det skyldes at jeg er mer oppmerksom når jeg reiser og at alt betraktes som en metakommentar. For eksempel var reisen hit, en humpete erfaring. Jeg fikk ikke plass på et direkte tog og måtte da ta Vy’s konkurrerende alternativ – tog og buss. Toget gikk til Lillehammer, det var forsinket, rundt 20 minutter. Men konduktøren understreket av bussen ville vente. Da vi gikk av toget og gjennom stasjonen, som instruert av konduktøren, var det ingen buss der. Bussen hadde reist, og på stasjonen sto vi 17 forvirrede passasjerer. En av passasjer kunne fortelle at det var ikke første gang. Konduktøren kom til unnsetning, ringte og fikk bussen til å snu. 15 minutter senere kunne vi sette oss på bussen med to etasjer. Jeg måtte opp i andre etasje, hvilket ikke var noe jeg satte pris på. Å sitte oppe i en vinglete buss på smale veier om gitt av sau og skau og bratte skråninger, mens det snødde tett, var en utmattende erfaring. På veien stoppet bussen brått. En lastebil hadde kjørt utenfor. I det minste ville jeg nå Trondheim, forhåpentligvis i god tid før forestilling.

Jeg rakk det!

Mitt opphold i Trondheim er arrangert av Midtnorsk fortellerforum, en imponerende forening med godt samhold og høy aktivitet, sammenlignet med andre fortellerforeninger.

Så var det forestillingen. Jeg fortalte «Yrsa – en historie du ikke har hørt». Fortellingen kommer fra fornaldersaga, samt at jeg brukte norrøne myter som brå brudd i forestillingen. Rommet var en liten black box med en liten forhøyning. Hovedfortellingen er tung og krevende å fortelle, jeg må bruke mye energi i å endre dynamikk, brudd og pauser. Jeg kom meg igjennom, men hadde nok ikke fullt ut kontakt med materialet. I det minste satte teknikeren pris på det, iallfall tilsynelatende.

Comments

comments