«To understand what a good life is, one needs to understand what fragility is.” Slik åpner jeg fortellerforestillingen som jeg gjennomførte i Nederland, som er et pågående utviklingsarbeid, i den forstand at jeg ikke har landet på hvilke fortellinger jeg skal bruke i forestillingen.

Dette er en forestilling jeg er fornøyd med, det er jo ikke alltid man kan si det om sine prosjekter, men den kan likevel videreutvikles. Sårbarhet er et tema jeg kommer til å fortsette å arbeide med da det er noe vi alle har felles. Vi har alle følt på en sårbarhet. I forestillingen forteller jeg blant annet om kvinnen som ble til mann, så vidt jeg vet finnes det kun to versjoner av dette folkeeventyret, et norsk og en dansk. Jeg bruker den danske versjonen som jeg hørte tilbake på slutten av 1990 tallet, altså en fortelling jeg har hatt med meg lenge, men som jeg sjelden får bruke, rett og slett fordi den er brutal og vanskelig å fortelle.

Etter forestillingen, fikk jeg en hyggelig epost:

«Last week I saw your amazing performance ‘Fragile’ at the Amsterdam Storytelling festival. I found it very impressive how you intertwined different narratives in such a moving way, and how you were capable of telling all of this by heart. I myself am not a storyteller, but I am a (Dutch) writer of both fiction and non-fiction. Since I am currently working on a book (my third, but the first fully autobiographical one) which also deals with the ways in which people hurt themselves and each other and how stories play their part in both the hurting and the healing, I was wondering whether I could use a quote from your show as an epigraph for one of the chapters. The quote would be, quite concise: ‘To me, stories are like scars.’ Of course, I would also quote the source: your name, show, and the year of your show. «

Det er stas, å bli sitert i en bok! Ja, forestillingen fikk gode tilbakemeldinger, så jeg er inne på noe der.

Comments

comments