Som i Trondheim, hadde jeg denne uken et kurs i Nederland hvor fokuset var skaldens grep og hvordan vi kan overføre dette som egne verktøy. Jeg var i Nederland i forbindelse med en fortellerfestival i Amsterdam hvor jeg hadde to forestillinger og et kurs.

Jeg har utviklet en egen metodikk spesielt egnet for arbeid med myter som jeg adapterer litt etter hva ønsket fra oppdragsgiveren er og hva slags deltakere som deltar. Metodikken egner seg best for de som har erfaring i muntlig fortellerkunst. Hensikten er at deltakerne lager et slags manus som ikke er skrevet ned, men som har en bestemt struktur over ideer man kan involvere i sin forestilling. Deltakerne går igjennom syv steg og hver steg har et sett med øvelser som gir dem kreative input. Øvelsene springer ut av hva jeg anser som sentralt i norrøn diktning som strekker seg fra myter til skaldekvad.

På kurset deltok det mennesker med svært ulike bakgrunner, selv om dette var et kurs for fortellere med erfaring, var det med deltakere som ikke hadde noen erfaring med muntlig fortellerkunst, men andre former for performativitet som for eksempel improvisasjon og performance. Disse kom selvfølgelig noe til kort da de ikke hadde en referanse som de kunne ta i bruk. Jeg bestemte meg for ikke å ta hensyn til dette, noe jeg muligens ville ha gjort i andre sammenhenger, men det stadiet er jeg forbi.

Kurset var effektivt med en blanding av ulike former for nærvær og deltakelse, noe foregikk i par, noe alene, noe i grupper. For meg er det viktig å aktivisere seg selv inn i en fortelling for å skape en bred opplevelse av det som skjer i fortellingen. Jeg bygger ut fortellingen for så å spisse materialet inn mot et bestemt tema eller noe man ønsker å formidle. Selv om det er en metode, skal det oppleves som ikke lineært i en prosess fra ide til ferdig forestilling, ideene skal hele tiden være i spill og testes ut gjennom refleksjon og diskusjon og utprøving.

Deltakerne var med på alt og skapte gode refleksjoner rundt sitt arbeid.

Comments

comments