Her skriver jeg litt om min erfaring knyttet til Webinarfestivalen 2021, arrangert av NTNU.
Jeg er helt satt ut, skrev en deltaker.
Jeg bruker ikke PowerPoint og allerede der skilte mitt utdrag seg ut fra de andre bidragene som alle brukte dette verktøyet.
Materialet til mitt bidrag var prosjektet Mimesis i krise. Jeg innledet med åpningen til en fortelling, hvor jeg ba deltakerne bruke sin mentale kapasitet og forestille seg et bestemt rom. Dette var et anslag hvor de skulle gå inn i landskapet til den ene fortellingen. Faktisk brukte jeg to fortellinger underveis: en liten saga og en personlig fortelling. Programmet besto av ti minutter og ti minutters diskusjon. Det vil si, jeg har lagt til meg den dårlige vanen å gå over tiden. Ikke bra i det hele tatt. Inne i dette, gjorde deltakerne også en kort øvelse. Det var med andre ord, nokså fullpakkede ti minutter +++, hvor jeg i tillegg hadde foredrag som skulle være hovedbolken.

Foredraget tok for seg prosjektet Mimesis i Krise, hvor jeg gikk igjennom noen funn jeg hadde gjort i løpet av en prosess med prosjektet, dette som omhandlet tid og sted. Jeg hadde laget meg et stringent manus med punkter jeg ønsket å formidle.
Tilbakemeldingene var hyggelige, og jeg var nok en anelse høy etter gjennomføringen. Godt for meg at det gikk rett i pause.