Dette er som sagt et av mine første minner. Hesten som dro sleden helt Nils, det gjorde alle hestene til bestefar. Ikke vet jeg hvorfor, kanskje det var enklest sånn. Jeg savner betydning av hest i mitt liv, slik jeg hadde det i perioder i min barndom. Sammen med en sommervenninne syklet jeg langt for å komme til noe hester. Til å begynne med fikk vi ri i en innhegning. Men hesteeieren var ustabil. Mens vi red rundt og rundt i innhegningen, kom eieren en dag ut. Han var vel lei av å se oss ri rundt og rundt og han var ravende full. Han gikk inn i innhegningen og begynte å piske løs på hestene. Vi klamret oss fast og lovet å aldri komme tilbake. Men jeg dro dit alene engang. Jeg tyvlånte den minste hesten, den jeg pleide å ri. Min venninne gikk på rideskole i Oslo, hun hadde hjelm og støvler og fikk derfor ri den største. Men nå hadde jeg tyvlånt hesten. Jeg red langs stranden og trodde at vi to, ja, sammen var vi deltakere i hesteserien som gikk på TV, serien om Black Beauty. Men hesten hadde nok ikke fulgt med i den serien, den kjente min usikkerhet og hadde jo en lunefull eier. Brått galopperte den for så å bråstoppe, slik at jeg for over dens hode og falt ned i myk sand. Jeg reiste aldri tilbake dit.
Så var det Margaret, den høyreiste gamle merra som ikke likte lyden av sine hover jeg fikk prøve meg på.
Sleipner, sleipner er den mektigste av alle hester, sønn av Loke, den har åtte bein og bærer Hermod da han skal hente sin døde bror Balder. Ja, den er faktisk sønn av Loke. Da muren som skulle holde fiender ute og venner inne skulle bygges rundt Midgard, gjorde gudene i Åsgård en avtale med en byggmester som holdt dem for narr. Byggmesteren hadde nemlig en mektig hest ved navn Svadilfare som gjorde at byggingen gikk for fort. Så Loke skapte seg om til en merr for å lokke bort hesten og møtet mellom disse to førte til avkommet Sleipner. Det er altså Sleipner som er den siste som kan hjelpe Balder tilbake. Nå kommer ikke Balder tilbake, men det skal ikke Sleipner lastes for. Sleipner gjorde det den var bedt om, den red i ni mørke netter.
En øvelse
Slik jeg har gjort her, kan du bla igjennom dine bilder og se om du finner temaer. Jeg fant altså bilder av hester. Men det kan være andre emner som stranda, jul, barndom, kjæledyr og lignende. Legg bildene utover et bord og mimre deg igjennom begivenheter og hendelser. Og gjennom dette finner du kanskje en fortelling du kan fortelle.
Den trofaste hesten
En mann bestemte seg for å kjøpe en hest, og dro til markedet. Der fant han en vakker hest og som stå ut til å være i god form. Etter at han har betalt selgeren summen, salte han opp hesten. Selgeren sa da: «Det er bare en liten ting. Hesten tilhørte tidligere en prest. Så for å få hesten til å gå, skal du si ‘Takk Gud’ og for å få den til å stoppe, må du si Amen.» Mannen syntes dette var en spennende liten kuriositet. Han satte seg på hesten og sa» Takk Gud» og hesten begynte sin gange.
Mannen bestemte seg for å ta hesten ut på en lang tur, dro ut av byen og red gjennom daler mot fjellene. Mannen nøt turen, han kikket seg omkring og snart var de oppe i fjellene. Brått så mannen at de var på vei mot en bratt bakke. Mannen fikk panikk og prøvde stoppe hesten, men til ingen nytte. Tvert imot, det virket som om hesten økte sin gange og satt over i trav. Mannen hadde helt glemt hva han skulle si for å stoppe hesten. Mannen forsto at hans tid var sannsynligvis kommet og i ren desperasjon begynte han å be. Rett ved klippens kant avsluttet han bønnen med «Amen» og hesten bråstoppet. Småsteiner raste nedover kanten og mannen kunne høre hvordan de traff bunnen langt der nede. Mannen fant fram et lommetørkle, tørket svetten av pannen, så opp og sa. «Takk Gud».