I mitt utvalg av sagn, finnes det flere sagn om havfrue fra det stedet jeg selv kommer fra, Østfold – Hvaler. Her kunne hun sees primært i soloppgang eller på godværsdager. Da satt hun gjerne på en stein og flettet sitt lange hår. Hennes ansikt var vakkert og nedover ryggen hadde hun langt og bølgende hår. Hun var halvt menneske og halvt fisk.
Det hendte at hun reiste seg opp i sjøen som en dronning, sies det. Hun kunne komme på land. Om julaften kom hun og danset rundt en huggestabbe og av og til stjal hun kalver.
Hun kunne komme med advarsler og man kunne stille henne spørsmål, utover dette sa hun ikke så mye. Det fortelles også om at havfruens sang kunne være så vakker at man måtte stoppe ørene med voks for at hun ikke skulle lokke de hørende i sjøen.
Det er to andre karakterer fra sagnverden som har noen lignende som havfruen:
Roende kjerring
Jeg har kalt dette for en roende kjerring fordi det er slik hun er beskrevet. Hun finnes i et eneste sagn hentet fra Østfold. Jeg syns hun var såpass fascinerende at jeg valgte å ta henne med. Dette var en kvinnelig skikkelse som rodde rundt i en halv båt, hun hadde langt hvitt hår og sang mens hun rodde så det fosset. Folk tok det som et tegn på dårlig vær.
Melusina
Er en relativt kjent europeisk karakter. Det er kun et sagn fra Helgeland som nevner Melusina. Hun var fisk nedentil hver Lørdag, i andre europeiske kilder var hun slange, og derav ble hun forstøtt. Før hun ble kastet ut av sitt hjem hadde hun født ni barn. Hun tilbrakte tiden med å fly i lufta.
Over til en havfrue fortelling:
God tår havfrue
Dagmar Blix: Draugen skreik Tradisjon frå Lofoten
En ung mann hadde for vane å si når han drakk, om det så var bare vann: ”God tår, havfrue!” En dag da han lå ute på havet og fisket, et godt stykke fra land. Det var han og to til i båten. Været var fint og det var bare et lite vindgust fra havet. Best som de satt, hørte de en vakker sang langt ute i havet. Straks etter så det kom en båt for fulle segl. I båten var det en kvinne og ingen andre. Hun var ung og pen og håret hennes bredd ut over skuldrene, det skinte som gull.
Hun styrte båten rett deres. Så bordet hun båten og sa til han: ”Du har så mange ganger drukket min skål; nå vil jeg en gang drikke din!” Dermed dro hun han inn i båten til seg og de forsvant.
Havfruen i nød
Knut Hermundstad Truer om villdyr, fangst og fiske Galam Valdres-kultur VIII
En mann sto og tresket da han brått hørte et forferdelig skrik. Mannen kastet det han hadde i hendene og la på sprang. Det måtte være noen som var i livsfare og trengte hjelp. Da han kom ned til fjorden, satt det en havfrue i fjørsteinene. Hun spurte om han kunne bære henne over åsen slik at hun slapp ut i fjorden. Hun hadde ingenting å gi han, men han kunne stille tre spørsmål som hun ville svare på. Mannen gikk med på det. Mannen spurte: ”Når er det best å fiske?, ”Alle tider er like gode”, sa hun. Men de to andre spørsmålene var så dumme at havfrua sa: ”Du er en gal mann til å spørre, du kunne ha spurt deg rik.” så var hun borte.