Uansett jeg har bladd igjennom aviser i påsken og funnet noe interessant. Det første er en fortelling som jeg regner med er et vandresagn, fordi jeg har funnet fortellingen i flere aviser mellom 1865 og 1890 – tallet. Jeg kan ikke la være å humre av den. Avisene sier at hendelsen er hentet fra “Glasgow – Herald”. I en avis fra 1865 står følgende:
En morgen ved daggry sist i september, så en mann, der gikk til arbeid ved bredden av en sjø, et syn, der kun sjelden sees av noen dødelige få. På en klippe ute i vannet lå i en hvilende stilling en skapning, som han i morgendemringen tok for å være en selhund, men som, da han nærmet seg, sprang i vannet og han så nå hodet dukke opp og ned og lange grå hår flagrende på bølgene og holdt seg overbevist om, at det var en gammel havfrue. Det var ikke mindre romantikk i mannen, han kastet stener ut etter henne, og hun svømte lenger ut i sjøen; men plutselig vente hun om og gikk i land. Mannen, som uten tvil hadde den rosverdige hensikt, å fange dette ekte eksemplar av en havfrue til det britiske museum, trakk en stor kniv opp av lommen og gikk mot henne, men stanset plutselig som forstenet, da hun ga seg til å tale. En talende havfrue! Han ble grepet av redsel, tok flukten fra henne så hurtig hans føtter kunne bære ham, og var ikke sen med å utbrede over det hele sogn, hva han hadde opplevd og at han nå vist var nær sin ende, da han hadde hørt en havfrue tale. Illusjonen forsvant imidlertid som en røyk, da det ble oppklart, at havfruen var en forskerfrue fra Glasgow, der var gått med sin mann på en feriereise og hadde tatt seg et bad i sjøen. Arbeidermannen har overvunnet sin skrekk og befinner seg ennå i live.
I en avis fra 1895 står det:
En stor og prektig havfrue har for noen dager siden vist seg i fjorden i Bjørnør. Man så den om morgen og aften, og den ga fra seg en lyd som hadde lignet et barns jamring. Beboerne ved fjorden har siden svevd i stor angst på grunn av den gamle overtro, at havfruen, når den viser seg, varsler en ulykke. Det er visst første gang, at Bjørnør beæres med en syn havfrues nærvær.
Fra 1898:
En humbugmaker forsøkte seg under Kristianiamarkedet ifjor å tjene penger med en havfrue som forevistes den enfoldige del av publikum. Også i år skulle havfruen treffe penger. Men denne gang syntes publikum å være mer friskt anlagt. Man kom underveis med – og det skulle vel ikke være så vanskelig – at havfruen var en rett og slett rampens jente, hvis nedre legemsdel var puttet inn i et hylster, der lignet bakdelen til en haifisk eller lignende.
Jenta lå der naken oventil på et brett. Og så kunne hun ikke la være å smile til alle de interesserte tilskuere. Somme skulle også ha dratt kjensel på det smilende vesen. Dette kom selvfølgelig straks ut blant de som holdt seg utenfor. Og en forferdelig pipekonsert ble følgen, så politiet måtte gripe inn og forby hele havfrue seansen.
Og nå går den forhenværende havfrue fra Ramven omkring på det tørre sammen med alminnelige mennesker, og ønsker ikke heller, enn å kunne bli en riktig havfrue.
Hendelsen over finnes det forøvrig flere, hvor man har utgitt seg for å være havfrue. Dette er jo i seg selv interessant. På tirsdager vil jeg legge fram mer materiale om havfruer, fra virkeligheten, sagn, myter og eventyr.