Havets skrekk

Kraken er et av skrekkinnslagene i havet. I et sagn er den beskrevet med fire stolper og en blå rygg, ellers beskrives den som en kjempestor blekksprut. Var man ute og fisket og med ett fikk godt fiske, skulle man være på vakt fordi da kunne det hende av det var kraken. Den var godt å fiske over, men kjente man at det ble grunnere måtte man komme seg fra fiskeplassen i en fart. Den la seg gjerne nærheten av steile berg.

Det sies også at når den steg mot havoverflaten, måtte man ofre noe til den. Oppe ved havoverflaten ville den slå rundt seg med sine tentakler og gripe det den fikk tak i.

0. T. OLSEN beskriver i NORSKE FOLKEEVENTYR OG SAGN SAMLET I NORDLAND kraken på følgende måte:

«Kraken hører ikke med til de underjordiske; men den har allikevel sit sagn. Den er et fabelagtig sjøuhyre, av skikkelse som en blæksprut med kjæmpemæssige dimensioner. Den ligger gjerne stille paa dypet i nærheten av steile berg. Ovenover den sander fisken sig i tætte stimer og fiskerne regner det for et held, nåar de opdager den, for da slaar fisket aldrig feil. Men »at fiske paa kraken« er altid forbundet med fare. Efter hvert som fiskestimen over kraken minker, hæver kraken sig litt efter litt og griper tilsidst baat og mandskap for at dukke ned i dypet med sit bytte.

Naar fiskeren derfor merker paa dypsagnet, at han har tolv favners vand til krakens ryg, maa han i hast kaste ut en tofte eller en større gjenstand og saa fjerne sig med baaten. Litt efter kommer da krakens armer stikkende op av våndet for at gripe den utkastede gjenstand og trække den tilbunds. Fiskeren kan i saa fald trøstig vende tilbake og fortsætte det avbrutte fiske.»