Havmannen eller som nordlendingene kaller ham, havbonden, viser seg av og til for fiskere. Da gjelder det å være rask til å få snørene opp og komme seg i land. For det venter alltid en storm når den viser seg. Når den kommer opp igjennom vannskorpen vender den alltid ansiktet mot den kant uværet skal komme fra og på hodet har den tang isteden for hår.

En gammel nordlending fortalte at han en gang i sine unge dager lå og fisket en mils vei unna land. Det var vakkert vær og fisk var det nok av. Rett som det var, kom det foran båten et hode dekket av tang stikkende opp og vendte ansiktet mot sydvest. De hadde hørt om hva som skjedde når havmannen viste seg for dem, så de ble redde, men det var langt til land. De dro til noen holmer som lå ute i havet. Der fortøyde de båtene og la seg til å sove. Men snart etter blåste det opp en forrykende storm og sjøgangen ble så sterk at båten ble nesten slått i stykker før de fikk den opp på berghyllen. I flere dager måtte de holde hus ute på holmen. De frøs og sultet så de nesten mistet livet. For ikke å fryse ihjel pakket de mose inn i sine klær og løp omkring på holmen med alle livets krefter. Da flere dager var gått, stilnet vinden av og i den sønderrevne båt prøvde de å ro inn til land. Den ene hadde nok med å bruke øsekaret, mens den andre rodde og flere klesplagg skar de istykker og stoppet i sprekker på den utette båten og på den måten kom de langt om lenge til sitt hjem hvor man hadde oppgitt håpet med å få dem hjem i live. Mannen som fortalte dette trodde siden fullt og fast på havmannen og om noen gjorde narr av ham for dette, pleide han å si: «Ja, ja, det er mangt skjult i naturen.»

Kilde
Nicolaisjen, O. (1887). Sagn og eventyr fra Nordland Samlede af O. Nicolaisjen. Kristiania: B. E. Hallings boghandels forlag.

Comments

comments