Sammen med tre masterstudenter er jeg i ferd med å utvikle en fortellerforestilling om Harald Hårfagre. Ved første prøve tok vi tak det som tilsynelatende ser ut som høydepunktet i Hårfagres liv – slaget i Hafrsfjord. Vi brukte skaldediktet om slaget som utgangpunkt for å gå inn i den delen av historien, det er skalden Hornklove som skapte kvadet:

Hørte du i Hafrsfjord

hvor hardt de sloss der, 

storættet konge
og Kjøtve den rike.
Knarrer kom østfra,
lystne på kappleik,
med gapende kjefter
og krot på stavnen.

De var lastet med hærmenn
og hvite skjold,
med vestrøne spyd
og velske sverd.
Berserker remjet
der striden raste,
ulvhedner ulte
og jernvåpen skalv.

De fristet den framdjerve,
han lærte dem flykte,
østmenns storkonge
som bor på Utstein.
Da strid var i vente
snudde han havhestene;
på skjold det hamret
før Haklang falt.

Lei av å verge
landet for Luva
den halsdigre kongen
tok holmen til skjold;
de drog seg under setene,
de som var såret,
satte stjerten til værs,
stakk hodet i kjølen.

På baken lot de blinke
det blanke skjoldtak,
de tenksomme segger,
da steinene slo dem;
austkylvene aste
avsted over Jæren,
heim fra Hafrsfjord-
husket de mjøddrikken.

Skaldediktet klippet jeg opp i remser, som de tre fortellerne trakk slik at rekkefølgen på hvem som sa hva ble tilfeldig. Deretter framsa de diktet, la det fra seg og begynte å improvisere fram fortellingen om slaget.

Ved andre deler av fortellingen om kongen har vi tatt i bruk andre virkemidler.

Comments

comments